Ferietrening, del 2, 3, 4, 5 og 6

Jeg vet ikke helt om jeg kan kalle det trening. Jeg har ikke skiftet til treningstøy og svettet masse. Men hvis jeg hadde hatt et pedometer (er det ikke det de kalles, de der skrittellerne?) tror jeg nok jeg kunne fastslått at jeg i løpet av denne uken har gått mer enn jeg noen gang har gjort i hele mitt liv. Jeg har gått, vandret, ruslet, spasert, hastet, travet og stått. Stått i kø, stått på t-banen, stått på utkikksposter, stått på båt. Jeg har tilbakelagt flere mil, uten tvil, i denne betongjungelen av en storby. Jeg har nærmest haltet inn på hotellrommet mitt nesten hver kveld, skrinlagt alle tidligere planer om å bruke hver kveld og natt på legendariske nattklubber fordi jeg har vært for sliten.

Jeg har hatt en episk ferieuke, og selv om det ikke ble flere tidlige treningsmorgener enn den første dagen, har jeg absolutt ikke ligget på latsiden. Jeg svømte litt da jeg var på Coney Island, da. Ikke har jeg hatt tid til å spise så voldsomt mye, heller. Med det sagt, kjenner jeg at jeg så smått begynner å bli lei av å tilbringe hele dager med å gå konstant, så jeg gleder meg til å komme tilbake til en mer normal tilværelse med normal og ordentlig trening neste uke. Det er faktisk det eneste ved returen jeg gleder meg til; ellers kunne jeg gjerne vært her i flere uker til. (Skjønt, hvis jeg hadde hatt lengre tid her, hadde jeg kanskje ikke trengt å gjøre så mye hver eneste dag, slik jeg har gjort.)

Søndagen vil bli dedikert til restitusjon etter jetlag, men på mandag er jeg tilbake på spinning med Kjekke-Jonas. Det blir bra.