Tilbake til gamlelandet
Her er jeg igjen! Nå er ferien over, og jeg har nylig hoppet seks timer fram i tid. Som forventet har det gjort meg noe desorientert med en passe forskrudd døgnrytme, men det skulle ikke få stoppe meg fra å dra på mandagsspinningen min.
I dag klarte jeg å lokke med nok en venninne. Det var litt trist at Elixia har sluttet å la medlemmer ta med venner til prøvetimer, så min venninne måtte betale masse penger for å kunne sjekke ut det fine treningssenteret. Herjet av dårlig samvittighet fordi jeg hadde lurt henne med dit tilsynelatende forgjeves, tilbød jeg meg å betale halvparten for henne, og det ble da en overkommelig pris slik at hun kunne bli med likevel.
Det skal sies at dersom man først skal betale masse penger for en prøvetime, så var det en veldig bra time å dra på. Jeg var selvfølgelig veldig spent på hva venninnen syntes om yndlingstimen min, og ble på en merkelig måte litt stolt da hun uttrykte at hun syntes den var superbra og hadde kost seg veldig til tross for å ha slitt seg helt ut (det hørtes kjent ut, ja). Jeg anslår gode odds for at hun kommer til å melde seg inn, og jeg lurer på hva jeg kan få som vervepremie nå som jeg allerede egentlig har fått alt. Min venninne foreslo at jeg kunne få en PT som fulgte etter meg hele døgnet og passet på at jeg spiste riktig, og det synes jeg var en veldig god idé. Jeg tror imidlertid ikke at noen av PT-ene vil være like gira på tanken; de har sikkert bedre ting å foreta seg enn å være barnevakt for en 30 år gammel 10-åring.
Dagens spinningtime kjente jeg godt, forøvrig. Jeg har kanskje gått, vandret, ruslet og spasert i det uendelige gjennom hele forrige uke, men noe spesielt høy puls har jeg ikke hatt. Jeg ble ganske fort andpusten nå i dag, og allerede i løpet av annen etappe av spinningen følte jeg et snev av svimmelhet, hvorpå jeg tvang meg til å roe ned intensiteten litt. Det er bare så vanskelig å roe ned intensiteten når Jonas står der og roper og er kjempemotiverende. Imidlertid klarte jeg å ikke besvime, så noe gjorde jeg nok riktig.
Godt å være tilbake er det i alle fall. Nå blir det et par dager til med trening før jeg reiser bort igjen på torsdag og blir borte ut uken. Mye reising denne måneden, men fra og med neste uke tror jeg livet mitt vil bli mer stabilt igjen, og i oktober kan jeg nok begynne å kjøre meg inn i skikkelige rutiner igjen. Jeg gleder meg. Alt blir liksom så mye lettere med rutiner og struktur.
I dag klarte jeg å lokke med nok en venninne. Det var litt trist at Elixia har sluttet å la medlemmer ta med venner til prøvetimer, så min venninne måtte betale masse penger for å kunne sjekke ut det fine treningssenteret. Herjet av dårlig samvittighet fordi jeg hadde lurt henne med dit tilsynelatende forgjeves, tilbød jeg meg å betale halvparten for henne, og det ble da en overkommelig pris slik at hun kunne bli med likevel.
Det skal sies at dersom man først skal betale masse penger for en prøvetime, så var det en veldig bra time å dra på. Jeg var selvfølgelig veldig spent på hva venninnen syntes om yndlingstimen min, og ble på en merkelig måte litt stolt da hun uttrykte at hun syntes den var superbra og hadde kost seg veldig til tross for å ha slitt seg helt ut (det hørtes kjent ut, ja). Jeg anslår gode odds for at hun kommer til å melde seg inn, og jeg lurer på hva jeg kan få som vervepremie nå som jeg allerede egentlig har fått alt. Min venninne foreslo at jeg kunne få en PT som fulgte etter meg hele døgnet og passet på at jeg spiste riktig, og det synes jeg var en veldig god idé. Jeg tror imidlertid ikke at noen av PT-ene vil være like gira på tanken; de har sikkert bedre ting å foreta seg enn å være barnevakt for en 30 år gammel 10-åring.
Dagens spinningtime kjente jeg godt, forøvrig. Jeg har kanskje gått, vandret, ruslet og spasert i det uendelige gjennom hele forrige uke, men noe spesielt høy puls har jeg ikke hatt. Jeg ble ganske fort andpusten nå i dag, og allerede i løpet av annen etappe av spinningen følte jeg et snev av svimmelhet, hvorpå jeg tvang meg til å roe ned intensiteten litt. Det er bare så vanskelig å roe ned intensiteten når Jonas står der og roper og er kjempemotiverende. Imidlertid klarte jeg å ikke besvime, så noe gjorde jeg nok riktig.
Godt å være tilbake er det i alle fall. Nå blir det et par dager til med trening før jeg reiser bort igjen på torsdag og blir borte ut uken. Mye reising denne måneden, men fra og med neste uke tror jeg livet mitt vil bli mer stabilt igjen, og i oktober kan jeg nok begynne å kjøre meg inn i skikkelige rutiner igjen. Jeg gleder meg. Alt blir liksom så mye lettere med rutiner og struktur.
Hei!
SvarSlettSå flott at du er tilbake og igang med treningen. Jeg var selv på Xycling Challenge igår, kjempebra time! Om venninnen din vil bli medlem så skal jeg trekke fra dropin prisen hun har betalt på første månedsavgift. Og jeg skal nok klare å hoste opp en fin vervepremie til deg også :)
Bare spør etter meg i resepsjonen som sist, så fikser vi det :) Vi sees!
Hilsen Ina, salgsleder v/ ELIXIA Colosseum