Never miss a Monday
De mest entusiastiske hardcore folka i fitnessmiljøet sier "never miss a Monday." Jeg kan forstå konseptet - mandag er starten på uka, og starten på uka setter ofte en slags standard for resten av den. Er jeg godt i gang på en mandag, så er oddsene gode for at jeg kan holde det gående resten av dagene også. Bortsett fra når jeg jobber. Det er aldri gode odds når jeg jobber, mandag eller ei.
Jeg brøt den regelen i går. Ikke bare mistet jeg ukens første dag, jeg mistet til og med månedens første dag. Det hadde vært en god følelse å starte februar med en treningsøkt, men etter fire nattevakter var det helt utelukket, kjente jeg. En liten skuffelse, men jeg får satse på en sterkere mandag neste uke i stedet.
Etter en lang og kjedelig dag med jobbkurs fristet det lite å gjøre annet enn å bevare en horisontal stilling på sofaen og se litt (masse) Netflix. (Jeg er nå ferdig med Orange is the New Black, og er godt i gang med American Horror Story i stedet.) Det var varmt under haugen med pledd jeg hadde pakket meg inn i, og kaldt utenfor. Jeg hadde ikke lyst til å røre på meg. Jeg hadde ikke lyst til å trene. Ting var altså helt som normalt, og ettersom dette ikke var en ny opplevelse for meg, klarte jeg å kommandere meg selv opp og ut igjen.
Turen gikk til en ny time med jazzdans, og denne gangen var jeg litt mer komfortabel med koreografien og kunne derfor bruke mer energi på å danse, og mindre energi på å stå i ro og stirre på resten mens hodet prøvde å forstå hva kroppen skulle gjøre. Tre andre jenter bakerst i salen var ikke like heldige, og forsvant gradvis i løpet av det første kvarteret.
Det ga meg en liten følelse av seier (er det slemt?). Jeg har aldri gitt meg. Jeg har aldri forlatt en time. Jeg har vært på timer som jeg ikke likte, som jeg ikke følte jeg behersket, og som hadde for høy intensitet for meg - men jeg har alltid holdt ut og gjort så godt jeg kunne. Så når jeg tenker på hvor mye jeg har sviktet meg selv de siste to årene, kan jeg også tenke på dette - at jeg aldri har gitt meg, og fremdeles ikke har gitt meg. Det må vel telle for noe?
P.S. Lifesum mente jeg burde øke motivasjonen min ved å registrere min nye vekt etter en uke, så jeg gikk på vekta, 8 dager siden forrige gang, og så på det samme tallet. Nei Lifesum, det var IKKE motiverende. Du kan gjerne slutte å prøve å motivere meg i framtiden.
Jeg brøt den regelen i går. Ikke bare mistet jeg ukens første dag, jeg mistet til og med månedens første dag. Det hadde vært en god følelse å starte februar med en treningsøkt, men etter fire nattevakter var det helt utelukket, kjente jeg. En liten skuffelse, men jeg får satse på en sterkere mandag neste uke i stedet.
Etter en lang og kjedelig dag med jobbkurs fristet det lite å gjøre annet enn å bevare en horisontal stilling på sofaen og se litt (masse) Netflix. (Jeg er nå ferdig med Orange is the New Black, og er godt i gang med American Horror Story i stedet.) Det var varmt under haugen med pledd jeg hadde pakket meg inn i, og kaldt utenfor. Jeg hadde ikke lyst til å røre på meg. Jeg hadde ikke lyst til å trene. Ting var altså helt som normalt, og ettersom dette ikke var en ny opplevelse for meg, klarte jeg å kommandere meg selv opp og ut igjen.
Turen gikk til en ny time med jazzdans, og denne gangen var jeg litt mer komfortabel med koreografien og kunne derfor bruke mer energi på å danse, og mindre energi på å stå i ro og stirre på resten mens hodet prøvde å forstå hva kroppen skulle gjøre. Tre andre jenter bakerst i salen var ikke like heldige, og forsvant gradvis i løpet av det første kvarteret.
Det ga meg en liten følelse av seier (er det slemt?). Jeg har aldri gitt meg. Jeg har aldri forlatt en time. Jeg har vært på timer som jeg ikke likte, som jeg ikke følte jeg behersket, og som hadde for høy intensitet for meg - men jeg har alltid holdt ut og gjort så godt jeg kunne. Så når jeg tenker på hvor mye jeg har sviktet meg selv de siste to årene, kan jeg også tenke på dette - at jeg aldri har gitt meg, og fremdeles ikke har gitt meg. Det må vel telle for noe?
P.S. Lifesum mente jeg burde øke motivasjonen min ved å registrere min nye vekt etter en uke, så jeg gikk på vekta, 8 dager siden forrige gang, og så på det samme tallet. Nei Lifesum, det var IKKE motiverende. Du kan gjerne slutte å prøve å motivere meg i framtiden.
Kommentarer
Legg inn en kommentar