Tilbake til styrketrening

Jeg imponerte meg selv ved å gidde å dra på styrketrening i dag. Det så usikkert ut en stund, men kl 17 samlet jeg akkurat nok viljestyrke til å komme meg ut døren.

Jeg fulgte det samme styrkeprogrammet som jeg har gjort så langt i år, men uten å øke noe denne gangen. Det var jo første gang på noen uker, jeg var fornøyd bare jeg klarte å holde meg til samme tyngde på vektene som jeg gjorde sist.

Det gikk nesten. Med unntak av pulldown, hvor jeg måtte gå fra 26/33/33 kg til 26/26/33 kg, klarte jeg faktisk å gjennomføre alt annet på samme tyngde som før. Jeg klarte til og med å holde ut i planke i 60/50/50 sekunder, slik som sist - men det var såvidt.

Kanskje er det noe sannhet i det en instruktør sa til meg for noen år siden: Kondisjonen forsvinner etter bare et par uker, men styrken holder seg litt lenger. Flaks.

Nå begynner altså fire nattevakter, noe som betyr fire dager uten trening. Kanskje jeg tar en rolig spasertur rundt Sognsvann (ca 3,5 km) på søndag, eller hvis jeg mot formodning føler meg ukarakteristisk energisk og opplagt kanskje til og med litt jogging. Jeg må rett og slett se an hvordan jeg føler meg, og hvor lenge jeg sover. Jeg forventer ingenting, og tar all eventuell aktivitet som en bonus.

God helg!

Støl. Vondt. Au.

Etter gårsdagens joggetur var ikke lårsmusklene mine nevneverdig glade i dag. De var tydeligvis ikke fornøyd med den unormalt røffe behandlingen de hadde fått, og passet på å la meg få vite det gjennom det mest grunnleggende språk: Smerter. Hurramegrundt.

En del av meg tenkte at det var da god nok grunn til å ta det rolig og ikke trene i dag. En annen del av meg tenkte at kanskje litt mer bevegelse var nettopp det som skulle til for å føle meg bedre, og jeg husket det jeg en gang fikk høre av min Elixia-verver: Det er når jeg har minst lyst til å trene at jeg trenger det mest. Så jeg bestemte meg for å ta en liten tur til Elixia for en lett økt på elipsemaskinen. Ikke noe hardt og utfordrende, bare akkurat nok til å la forbrenningen jobbe litt, og til at jeg med god samvittighet kunne si "jeg har vært på trening i dag."

Jeg har vært på trening i dag. Det ble 45 minutter kardio i passe intensitet, og det var nok for denne gangen. Jeg ville ikke ta i for mye, redd for å overbelaste som jeg er. Dessuten ville jeg spare litt energi, for jeg håper på å orke en styrkeøkt igjen i morgen, før nattevaktene starter. Så det ble ikke veldig lenge, eller veldig tungt - men det ble. Og det er jeg fornøyd med for nå.

Nytt comeback

Ja, nei, hva skal man si? April ble en laber treningsmåned. Påsken ødela litt. Latskap ødela mye. Jeg har ingen unnskyldninger. Jeg prøver å skjerpe meg. Igjen.

Hvordan bedre sparke seg brutalt og nådeløst i gang igjen enn med en joggetur rundt Sognsvann en solskinnsdag i mai? (En svømmetur, kanskje, hvis det ikke var så kaldt i vannet fremdeles.) Jeg var ikke helt i stemning for treningssenter, jeg var mer gira på å komme meg litt ut i frisk luft og natur og sol, så dermed ble det joggetur.

Når jeg sier "joggetur," så innebærer det ca 1/3 faktisk jogging, og 2/3 gåing, altså. Jeg er på ingen måte i god form nå for tiden. Sist gang jeg tok en joggetur noe sted må nok være over et år siden nå. I tillegg har det gått noen uker siden sist jeg gjorde noe som helst treningsrelatert overhodet. Det kom derfor ikke som noen overraskelse på meg at dette ville gjøre vondt. Og vondt gjorde det.

Når jeg tenker tilbake på 2013 og 2014, så begriper jeg ikke hvordan jeg klarte å faktisk jogge rundt halve vannet uten pause. Det føles totalt uvirkelig nå - var jeg virkelig i så god form den gangen? Wow. Dit vil jeg tilbake til, så jeg håper jeg klarer flere joggeturer nå i løpet av våren, sommeren og høsten. Det hadde vært kult.

Utslitt og støl allerede før jeg var ferdig med joggingen, men jeg kom i mål. Jeg kom meg hele veien rundt. Jeg hadde blodsmak i munnen, føttene og lårmusklene skrek i desperat og angsfylt protest, og det sved i halsen - men jeg klarte det. Til og med på under en time. Det var jævlig, men litt godt. Men mest jævlig. Ingen vits i å prøve å rosemale dette. Det er alltid jævlig i starten, men jeg vet det blir bedre hvis jeg fortsetter, så jeg vil gjerne fortsette.

Dette var altså mitt treningscomeback etter noen ukers fravær. I tillegg har jeg passet på å spise fornuftig de siste par dagene, og føler meg generelt litt mer motivert til å passe litt bedre på helsen igjen. Vi får håpe det varer en liten stund nå da. Jeg er virkelig ikke flink til å holde ting gående. Til gjengjeld er jeg sabla flink til å prøve på nytt, og på nytt, og på nytt ...

For lange pauser

Aj aj aj, dette begynner å skli ut i feil retning. I forrige uke klarte jeg kun en styrke- og yogaøkt på torsdag og spinning på fredag. Denne uken ble det kun en styrkeøkt på fredag. En hel uke har altså passert uten trening nok en gang, og det lover ikke godt.


Selv om jeg bruker kjærestebesøk som alibi og unnskyldning, er det fremdeles ikke en bra utvikling. Jeg må skjerpe meg. Dessverre får jeg ikke skjerpet meg før tidligst tirsdag neste uke, sannsynligvis onsdag, fordi jeg nå har fire nattevakter foran meg nok en gang. Trening mellom nattevakter er, som alltid, lite aktuelt.


Den gode nyheten, mellom all latskapen og alt påskesnopet, er at til tross for en ukes avbrekk klarte jeg relativt greit å gjennomføre mitt styrkeprogram i dag. Jeg lot være å legge på noe mer av vekter denne gangen, men økte mitt midterste intervall av planken fra 40 til 50 sekunder - akkurat som planlagt. Jeg ligger nå på 60/50/50, og gleder meg til neste uke når jeg skal klokke inn mitt andre sett til 60 sekunder.


Det var alt for denne gang. Ønsker alle både en god helg og god påske!

Støl igjen

Det skulle altså ikke mer til. Åtte dager mellom gårsdagens styrkeøkt og forrige, og i dag er jeg støl igjen. Ikke like støl som når jeg rykker tilbake til start, men litt. Det er ikke pine og helvete når jeg setter meg ned og reiser meg opp igjen, men det merkes. Det rykker og napper. Musklene klager. Og jeg smiler fornøyd (etter å skjære en grimase). Enn så lenge. Dag 2 pleier jo å bli den verste, så det er mulighet for at jeg blir mer krøpling i morgen.

Til tross for stølheten kom jeg meg til spinning i dag. Må jo gjøre meg fortjent til helga (noe jeg på ingen måte gjorde forrige uke), og hva er vel bedre enn en time med spinning hvor man aldri får pauser og sykler i stående 2/3 av tiden? Puh. De som har fulgt denne tullete bloggen i noen år vet at jeg ikke er et svette-menneske. Det skal litt til før jeg svetter, både når det gjelder varme og aktivitet, og å svette på trening er derfor mitt ultimate mål. I dag svettet jeg. Ikke mye, men konsekvent, nesten helt fra start, gjennom i alle fall tre kvarter, og helt til vi var ferdige (og litt etterpå også). Små, fuktige dråper som klistret seg til nakke, hals og panne. Jeg var stolt.

Nå er det altså på tide å ta en velfortjent helg. I alle fall en velfortjent lørdag. Kanskje jeg trener litt på søndag, men det lar jeg ligge åpent. Jeg får jo besøk fra Danmark, og det kan jo hende jeg vil bruke tiden min litt annerledes da. Vi får se.

God helg, i alle fall, med eller uten trening!

Sterkere tilbake

Etter en ukes pause (det var ikke helt meningen, hvor ble det av tiden?) klarte jeg å sparke meg avgårde til Elixia igjen i dag. Planen var en time med styrketrening etterfulgt av en time med avslappende yin yoga. Planen ble gjennomført med heidundrendes suksess.

Jeg strever fremdeles med å komme meg gjennom 3 x 10 repetisjoner av benkpress på 25 kg, så der kommer jeg neppe til å legge på noe mer med det første. På knebøy og markløft, derimot, kjenner jeg at jeg er sterkere og har mer å gå på, så der økte jeg til 30 kg i dag - og det gikk faktisk helt fint. Selvfølgelig tyngre enn da jeg begynte på 20 kg, man merker jo forskjellen, men det er gjennomførbart, og jeg har enn så lenge unngått skader. Rolig og forsiktig økning er nok veien å gå, så jeg kommer til å fortsette med det.

Videre ble det en liten økning i utfall med manualer denne gangen. Det var ikke egentlig planlagt, men etter å ha gjennomsøkt hele senteret etter manualer på 3 kg uten hell, innså jeg at jeg kunne velge mellom 1 kg eller 4 kg. Da ble det 4 kg. Det gikk også greit. Vondt og jævlig, selvfølgelig, men utfall er alltid vondt og jævlig uansett hva manualene veier. Her tenker jeg at kroppsvekten min spiller en vesentlig større rolle - men det er manualene som gir ekstra poeng på Fitocracy, så da vil jeg ha med dem. (Jeg har testet litt, og oppdaget at Fitocracy bryr seg filla om hvor mye man veier når de beregner poeng for styrkeøvelser som bruker kroppsvekt, noe jeg synes er grovt urettferdig, men livet er jo urettferdig. Ingenting nytt under solen.)

Avslutningsvis klarte jeg å øke mitt midterste sett av planken fra 30 sekunder til 40 sekunder, akkurat som planlagt. Så nå er jeg på 60/40/50. Neste uke satser jeg på 60/50/50.

Etter styrkeøkten hadde jeg reservert plass på den avslappende yogatimen, den hvor vi hovedsaklig ligger eller sitter på en ullmatte og fokuserer på pusteøvelser med noen uttøyninger. Deilige saker, altså. Jeg ville kanskje ikke gått så langt som til å kalle det "trening," men det er en ganske god avslutning på en treningsøkt, og passer derfor perfekt etter styrkeprogrammet. Jeg tror kanskje torsdager skal bli mine nye faste styrkedager, slik at jeg kan ta denne yogatimen etterpå.

Prioriteringer

Noen ganger innebærer trening å dra meg ut av sofaen og bekjempe min egen latskap. Andre ganger innebærer det prioriteringer.

Jeg er økonomiansvarlig i en studentforening på skolen min, og i ettermiddag skulle vi arrangere filmkveld for studentene. Jeg prøver å være mer sosial med medstudenter enn jeg har pleid å være tidligere, men det er vanskelig, og derfor er slike små arrangement som det i dag egentlig ganske bra for meg. MEN - det kolliderte med spinningtimen.

Det har ikke vært noe spinning siden fredag forrige uke, altså for seks dager siden. Det vil sannsynligvis ikke bli noe i morgen eller lørdag heller, fordi jeg trolig vil være på tur til København med båten. Søndag er tiltenkt neste styrkeøkt. Så i dag ble stående igjen som eneste mulighet denne uken. Det ble et hardt valg.

Til syvende og sist endte jeg opp med å velge spinning. Det var flere faktorer som ledet meg dit, men den viktigste var nok helsen. En time med kondisjonstrening trumfet det å sitte og se på film og spise potetgull og popcorn i to timer. Mer aktivitet og færre kalorier > Mindre aktivitet og flere kalorier. Det er kanskje en litt kjedelig måte å tenke på, men jeg føler det er nødvendig. Og jeg overlever uten en filmkveld på skolen, men jeg vet ikke om rumpa ville overlevd en spinningtime neste uke hvis jeg ikke hadde kommet meg på denne nå i dag. Den er jo så sart og skjør, stakkar.

Ble det en bra spinningtime? Absolutt. Jeg kjenner at beina er slitne nå. Og jeg svettet til og med, små fuktige perler fra både pannen og armene. Wow.

Nå sitter jeg igjen med en god følelse, og synes absolutt at jeg valgte riktig. Ikke minst kan jeg nå sitte komfortabelt og avslappet i sofakroken resten av kvelden og spille Mass Effect, med god samvittighet. Det ville jeg nok kanskje ikke hatt hvis jeg hadde kommet rett fra filmkveld og masse potetgullknasking.

Jeg husker en periode for 4-5 år siden hvor jeg var utrolig flink til å prioritere trening på jevnlig basis. Jeg håper dette er et tegn på at jeg kanskje er på vei dit igjen.