Uke 10 med krampetak

Jeg har besøk av kjæresten hele denne uka, så trening blir litt nedprioritert. Det er allerede for mye tid som forsvinner på jobb og skole, og tiden sammen er verdifull. Til tross for dette valgte jeg å prioritere en styrkeøkt i dag, fordi jeg virkelig ikke vil ramle ut av rutinen nå. Dette blir nok den eneste treningen jeg gjør før søndag (han reiser søndag formiddag), så jeg tenkte det var på sin plass å kjøre på litt ekstra.

Ettersom det også er en ny-ish måned, passet det fint å prøve en utfordring, tenkte jeg. Så jeg lot vektstanga på 15 kg ligge, og grep tak i neste oppgradering - 17,5 kg. Skummelt.

Den gode nyheten er at jeg klarte å gjennomføre styrkeprogrammet med den nye, tyngre vektstangen. Medaljens bakside var at jeg ikke klarte 10 repetisjoner på alle øvelsene. Markløft, skulderpress, biceps curl og benkpress fikk 7 repetisjoner hver, mens knebøy klarte 10 uten problemer. Jeg er sterk i bena. Dermed har jeg gitt meg selv et konkret og oppnåelig mål for denne måneden: Bygge meg opp til 10 repetisjoner for disse øvelsene, med vektstanga på 17.5 kg. Markløft skal nok gå helt fint, tenker jeg. Benkpress også, egentlig. Skulderpress trenger litt mer trening, og biceps er definitivt mitt svakeste punkt. Når jeg imidlertid tenker på at 12,5 kg var tungt for et par måneder siden, tror jeg nok likevel det skal være mulig - men det vil kanskje ta en måneds tid.

I forkant av styrkeprogrammet varmet jeg som vanlig opp med 10 minutter på ellipsemaskinen, så fikk jeg brent av noen ekstra kalorier der også.

På søndag tenker jeg det blir en ny styrkeøkt, etterfulgt av chill yoga. Kun to treningsøkter denne uka er riktig nok litt under målet, men med såpass fremgang i dag, og med en så opptatt uke, velger jeg å være fornøyd likevel.

Uke 9 har vært tung

Endelig helg! Denne fredagskvelden har jeg gledet meg til, for på dette tidspunktet har jeg klart å komme meg gjennom:
- Innlevering av obligatorisk programmeringshelvete
- Obligatorisk forelesning (med kake!)
- En kveldsvakt
- En dagvakt hvor jeg brukte nesten halve dagen på å pakke ut varer og fylle inn i kjøleskap, hyller og på lager (god bruk av bachelorgraden min i sykepleie der, altså)
- En dagvakt hvor jeg var alene den første halvdelen av vakten (som også var den mest hektiske)
Og på toppen av det hele:
- Fire treningsøkter

Jeg prøver å slutte å sammenligne meg med 2013-Vero, hvor fire treningsøkter betød en relativt slapp og chill uke. For 2018-Vero er dette en stor bragd. Målet mitt hver uke er tre økter, hvor alt over tre er kjempebra. Jeg burde være fornøyd med det. Jeg ER fornøyd med det. Og kanskje, hvis jeg klarer å vedlikeholde dette, vil jeg senere en dag komme til et sted hvor fire økter i uka er det forventede målet. Jeg skal ikke nekte for at kombinasjonen studier/jobb tar veldig mye tid og energi, så kanskje når jeg ikke lenger gjør begge deler, vil jeg klare mer på treningsfronten.

Mens jeg sitter her og håper og drømmer om fremtiden, kan jeg kanskje også nevne dagens økt. En yogatime, men ikke den koseyogatimen som jeg pleier å ta på søndager (når jeg har tid). Nei du, dette var en sånn skikkelig treningsyogatime, hvor vi holder utførte dynamiske posisjoner i høyt tempo (syntes jeg, da). Jeg gruegledet meg til denne timen. Gledet meg fordi jeg har så mange gode minner fra yogatimer tidligere (da jeg var sprek), gruet meg fordi jeg ikke lenger er så sprek, og ikke ante hvordan jeg ville klare å henge med.

Svaret på den frykten kom i løpet av timen: Sånn cirka halvveis. Det var enkelte øvelser jeg klarte sånn passe greit, men det var minst halvparten som jeg enten ikke klarte i det hele tatt (som 2013-Vero klarte, men jeg skal jo ikke egentlig sammenligne), eller som jeg bare klarte delvis. Skulderstående er det for eksempel bare å glemme nå. Den er minst 20 kg unna.

Det var den negative siden. På den positive siden forsøkte jeg etter beste evne, og holdt ut gjennom hele timen. Jeg følte at jeg hadde fått skikkelig trening, med både høyere puls og aktiv bruk av flere muskelgrupper. Men neste gang jeg har tid til trening på en fredag, tar jeg nok kanskje en ekstra spinningtime i stedet. Jeg må nok kvitte meg med noen kilo til før yoga funker noe særlig for meg, i alle fall akkurat den timen med den instruktøren. (Jeg savner min gamle instruktør, som pleide å ha fredagsyoga før. Hun var best.)

Noe veldig positivt jeg har merket i løpet av denne tunge og travle uka, er at jeg har sovet mye bedre. Jeg har sovnet relativt lett og hurtig (til meg å være) nesten hver kveld, og sovet dypt og godt hver natt. Det har virkelig vært vidunderlig, og kanskje en av de beste og viktigste bieffektene av trening for min del. Det er nå litt over et halvår siden jeg sluttet å jobbe natt, og jeg tror endelig jeg har klart å komme meg tilbake til et normalt funksjonsnivå igjen. Det er en herlig følelse, og spesielt nå når dagene blir lengre og lysere, fylles jeg av en uvant følelse av håp og optimisme for fremtiden. Ting kan bare bli bedre.

Det var dagens oppsummering og refleksjon, og med den tar jeg nå fri. Jeg kommer til å ha besøk fra Danmark hele neste uke, så hvor mye trening jeg vil få tid til da er usikkert, men for nå skal jeg i alle fall nyte seieren fra denne uken.

God helg, alle sammen!

Uke 9 byr opp til dans

I dag hadde jeg booket meg på en time zumba etter jobb. Dessverre var den faste instruktøren syk, så det ble en vikar denne gangen.

Vikaren kjørte en litt annerledes time enn hva jeg er vant til, og selv om det er positivt å gå utenfor komfortsonen, var ikke dagens dansetime helt min greie. Det generelle tempoet var alt for høyt, og jeg følte i stor grad at jeg bare flakset med armene og snudde meg sporadisk fra venstre til høyre til venstre til høyre til venstre ... Og så videre. I tillegg var jo absolutt alt av koreografi og flaksing nytt og ukjent, så jeg var mer fokusert på å prøve å henge med på trinnene til å kunne ha det gøy med dansingen.

Til tross for dette holdt jeg ut helt til timen var over, så det var jo en seier. Og jeg ble definitivt sliten, spesielt i ben og føtter. Jeg sov veldig godt i går natt, og jeg tror jaggu jeg vil kunne sove godt i natt også.

Dette ble ukas tredje økt, og jeg forbereder meg mentalt på fjerde og siste økt i morgen. Det blir noe jeg ikke har gjort på en stund, og jeg gruegleder meg.

Uke 9 går for sakte

Jeg er allerede så utrolig klar for helg, og så er det bare onsdag ennå.

Sukk.

Heldigvis betyr onsdag spinning med Romeo, og jeg presset meg så hardt i dag at jeg sannsynligvis vil få en god natts søvn til kvelden, og da er ikke helgen langt unna.

To av fire treningsøkter overstått. Jeg er halvveis. Jeg kan klare dette.

Uke 9 er godt i gang

Jeg hadde egentlig planlagt å gråte meg gjennom en stor obligatorisk innleveringsoppgave i Java i hele ettermiddag og kveld, etter jobb. I går oppdaget jeg imidlertid at leveringsfristen var i dag morges, og ble derfor tvunget til å sitte hele gårsdagen med den i stedet. Det ble stress, men den gode bieffekten ble jo at jeg kunne dra på trening etter jobb i dag, og at jeg nå kan slappe av og ta meg en liten pause hjemme i kveld.

Det var ingen gruppetimer som fristet spesielt i dag (med mindre jeg følte før å vente et par timer på Majorstua etter jobb, og det følte jeg ikke for), derfor kjørte jeg bare styrkeprogrammet mitt etter en liten oppvarming på ellipsemaskinen. Jeg har jo hatt to hviledager siden sist, så da er det innafor.

Ingen forbedringer eller oppgraderinger denne gang, men det er okay, for de vektene jeg jobber med nå føles fremdeles utfordrende nok. Jeg blir sliten og småsvett i løpet av settene, og jeg kjenner at jeg må ta i litt (spesielt på biceps curl, som ironisk nok er den øvelsen jeg får minst poeng av fra Fitocracy). Kanskje jeg øker litt neste måned, men da går nok repetisjonene ned også. Vi får se hva som skjer.

Herved erklærer jeg treningsuka for åpnet. I morgen blir det spinning med Romeo igjen, og jeg gleder meg! Det er godt å være tilbake i en slags treningsrutine, selv om den ikke er så hardcore som den var for noen år siden.

Uke 8 tar helg

Det er lørdag og jobbhelg, hvilket betyr at det ikke er så mange gruppetimer å velge mellom etter at dagvakten min er ferdig. Det er en ideell sjanse for å kjøre styrkeprogrammet mitt igjen. Jeg begynner å klare noe som ligner en ukentlig rutine for styrketreningen, og det er jo fine greier.

Dermed var det fram med vektstanga igjen, 15 kg, og manualen som jeg denne gangen økte til 8 kg på alle repetisjonene. Og overlevde!

Det ble ingen oppvarming på ellipsemaskin eller noe lignende i dag, fordi jeg hadde begått den fatale feilen å pakke med feil sko. Spinningsko er veldig fine å ha på spinningsykkelen, ikke så veldig fine hvis man skal småjogge på tredemølle. Men jeg kjører jo ikke akkurat det man kan kalle høy intensitet på disse øktene mine, så jeg unngikk skader til tross for dette.

Nok en gang tar jeg dermed helg med god samvittighet, og unner meg litt ekstra kalorier her i sofakroken på lørdagskvelden i min ensomhet. Denne kvelden er vel strengt tatt det eneste jeg får av helg, for i morgen formiddag skal jeg til skolen for å jobbe med kollokviegruppen, og etterpå er det kveldsvakt på jobb. Igjen. Sukk.

Men god helg til alle som ikke har turnusjobb! Jeg misunner dere.

Uke 8 svømmer videre

Dette ble dagen for å gi Tøyen-badet en ny sjanse. De siste par gangene jeg har dratt på svømming har jeg valgt Romsås-badet, fordi det er roligere der. Sist gang ble jeg imidlertid så plaget og irritert av småbarn som oppførte seg som om de eide hele bassenget, at jeg ikke helt følte meg klar for et nytt besøk der riktig ennå. 

Første gang jeg var på Tøyen-badet var det den enorme folkemengden i bassenget, samt den lange, kalde gåturen fra garderoben til bassenget (og tilbake igjen) som surnet inntrykket. Jeg er glad for å kunne rapportere at det ikke var like ille denne gangen. Denne gangen hadde de faktisk varme i den lange gangen fra garderoben til bassenget, så jeg slapp å fryse på veien dit. De hadde også lukket døren inn til treningsrommet ved siden av, så ikke alle de som trente der kunne glane på meg da jeg spradet forbi i badedrakt som den vaggende sjøkua jeg er. Enda et plusspoeng. Til sist var det ganske positivt at det var merkbart færre folk. Fremdeles langt mer enn på Romsås, bevares, men ikke så frustrerende som sist. Det hjalp nok at jeg dro litt tidligere på dagen denne gangen. 

Det er to ting Tøyen er bedre på enn Romsås: Bassenget er dobbelt så langt, så det føles kortere når jeg har færre runder fram og tilbake. Dessuten er bassenget tydelig delt opp med egne svømmebaner for oss som er der for å svømme, og eget område for de som er der for å leke og plaske rundt (sånn som barnefamilier). Jeg er her, og de er langt der borte. Fantastisk. 

Dagens tur var faktisk så positiv at jeg tror nok jeg drar til Tøyen neste gang også. Da kan jeg jo prøve å komme meg avgårde enda tidligere, og se hvor mange folk det er der da. Vi får se om et par ukers tid. 

Forøvrig svømte jeg 1800 meter i dag. Jeg satser på 1900 neste gang.