Uke 8 kom plutselig

Noen ganger tar det litt tid å komme i gang med ukas treningsøkter, men denne gangen kan jeg skylde på jobben. Med kveldsvakt både mandag og tirsdag måtte treningen vente litt, men jeg innbiller meg at jeg gjorde opp for det med en heidundrende spinningtime i dag.

Ettersom dette nå var to uker siden forrige gang, forventet jeg at stumpen måtte lide både i løpet av treningsøkten og resten av kvelden. Jeg aner ikke hvordan, men det skjedde altså ikke. Stumpen min hadde det, og har det fremdeles, helt fint. Kanskje det var fordi vi syklet så mye i stående posisjon. Kanskje jeg har begynt å komme i såpass akseptabel form igjen at et par ukers fravær ikke lenger utgjør liv og død. Kanskje jeg hadde et magisk sykkelsete? Gudene vet, jeg men priser meg lykkelig. (Altså, litt øm jeg er selvsagt, men ikke sånn "det gjør vondt å sitte"-øm.)

På onsdagsspinningen kjører vi et program som har en del korte intervallsprinter. De varer i 15 sekunder hver, og da skal vi sykle så fort vi overhodet orker. Noen av sprintene er sittende, men noen er stående. De første gangene jeg var på disse timene var det ikke snakk om å ta noen stående sprinter - jeg satte meg ned på setet og tok alle sprintene mine der. Det var mer enn utfordrende nok. Så jeg ser det som et tegn på fremgang da jeg denne gangen faktisk kom meg opp i stående på nesten alle sprintene som skulle være stående. Det var kun én jeg lot være å ta stående, og neste gang tar jeg kanskje den også.

Dermed er treningsuken offisielt i gang, og jeg har planlagt to økter til innen søndag.  Det er mange kveldsvakter på jobb denne uken, så å komme i mål med tre økter vil jeg være fornøyd med.

Uke 7 glimter såvidt

Etter en hel uke med besøk fra Danmark, fant jeg omsider veien tilbake til Elixia i dag. Det var litt tungt å finne tilbake til motivasjonen og energien, men jeg kunne ikke la ukens eneste sjanse gå fra meg, tross alt.

Det viktigste for meg er å vedlikeholde styrketreningen, så dermed ble den prioritert denne gangen. Det har jo allerede gått ni dager siden sist, og jeg vil gjerne slippe å bytte til en lettere vektstang igjen. Jeg fikk derfor kjørt gjennom mine markløft, skulderpress, knebøy, biceps curl, benkpress og triceps extensions, på 15 kg som før. Som en liten utfordring økte jeg vekten på manualen til triceps fra 7 kg til 8 kg i det siste settet, og overlevde såpass. Neste gang tar jeg kanskje 8 kg på alle settene.

Etter styrketreningen hadde jeg meldt meg på en time med Yin yoga, eller chill yoga som jeg kaller det. Det var nok en deilig, avslappende time med dyp uttøying og strekking, og i dag hadde instruktøren fokus på hofteleddene. Jeg kjenner meg helt klart mykere der nå, i tillegg til generelt litt mer avslappet.

Det var altså hele ukas trening. Ikke mye å skryte av, og den slappeste uka så langt i år, men sånn går det når jeg har besøk. Vi har ikke planlagt noen flere ukeslange besøk i tiden framover, så forhåpentligvis blir det et litt mer aktivt treningsnivå heretter. For neste uke har jeg planlagt spinning onsdag, svømming torsdag og styrketrening lørdag. Satser på at jeg skal klare å gjennomføre det.

Uke 6 avsluttes sterkt

Etter nok en hektisk dagvakt på jobb, dro jeg i dag rett til Elixia for å ta ukas tredje og siste treningsøkt. Med seks dager siden forrige runde med styrketrening var det på tide å plukke opp vektstangen igjen, til tross for at jeg følte meg trøtt og sliten.

Som sist tok jeg vektstangen på 15 kg, og kjørte fire sett med ti repetisjoner hver med denne. Markløft, skulderpress, knebøy, biceps og benkpress (eller strengt tatt "gulvpress," siden jeg ligger på matte på gulvet i stedet for på en benk), i tillegg til triceps med en manual på 7 kg. Jeg vurderer å øke manualen til 8 kg neste gang, men vi får se hvor tøff jeg føler meg. (Vanligvis føler jeg meg ikke spesielt tøff.)

Hele rutinen kom etter 15 minutters intensiv oppvarming på ellipsemaskinen, og ble avsluttet med at jeg såvidt klarte å slepe meg til garderoben og opp trappene etterpå.

Jeg trodde ikke jeg kunne føle meg mer trøtt og sliten enn jeg gjorde etter jobb og svømming i går, men det gjør jeg altså. Nå venter bare litt oppvask og opprydding på kjøkkenet før jeg tar kvelden. I morgen tidlig invaderes leiligheten av de danske tropper, så det blir ikke mer trening før neste uke.

Dermed logger jeg av nå, sier god natt og ønsker dere alle en riktig god helg! (Husk å spise fastelavnsboller, det er faktisk obligatorisk.)

Uke 6 går litt fort

Jeg glemte å logge for denne dagen, delvis fordi jeg var så trøtt og sliten da jeg kom hjem etter en hektisk dagvakt på jobb etterfulgt av en treningsøkt.

Men det ble altså trening i dag. Jeg tok turen tilbake til bassenget på Romsås, for en times svømming. Det var sånn omtrent som sist; behagelig temperatur i vannet, fin utsikt gjennom store vinduer, og ikke så mange folk. De folkene som var der, var imidlertid ekstremt plagsomme. Det var en del unger, og de var overalt. Det var ikke snakk om å flytte seg litt når det kom noen som prøvde å svømme, nei. Til en viss grad kan jeg forstå det (selv om det er dritirriterende) - unger er egoistiske og lever i sin egen boble uten å tenke på at det finnes andre mennesker rundt dem. Foreldrene deres, derimot, er det ingen unnskyldning for. De burde ta ansvar og skjønne at de forbanna drittungene deres eier faktisk ikke hele bassenget, og de burde geleide dem til et område hvor andre folk ikke prøver å svømme. Bassenget er riktig nok ikke stort, men det er heller ikke så lite at de ikke lett kunne flyttet på seg. Unger er noe dritt.

Til tross for disse forstyrrelsene klarte jeg å fullføre en hel time med svømming, og kom i mål med halvannen kilometer. Etterpå var det vidunderlig å komme hjem til en tom, stille og barnefri leilighet, og jeg sov ganske godt den natten.

Uke 6 tar vekta ned

I den grad en badevekt hjemme er til å stole på, har jeg fått oppløftende nyheter de siste par dagene. Ifølge badevekta hjemme har jeg nemlig kvittet meg med hele fire kilo siden begynnelsen av januar. Selv om dette ikke akkurat er kjemperask progresjon, så er det progresjon. Tallene blir faktisk mindre, i stedet for større, slik de jevnt og trutt har blitt over de siste tre-fire årene. For en fantastisk følelse!

Med denne lille boosten av motivasjon gledet jeg meg til å dra på spinning igjen i dag. Jeg gikk glipp av min onsdagsspinning forrige uke fordi jeg hadde kjæresten på besøk, men i dag var det ingen grunn til å la være. (Neste uke kommer kjæresten til å være her igjen, men da skal jeg parkere ham et eller annet sted mens jeg drar på trening. Kan ikke gå glipp av mer nå.) Og jeg storkoste meg. Jeg nøt musikken, de oppmuntrende smilene til instruktøren, de lange øktene i stående posisjon, de ekstra krevende sprintene hvor jeg tråkket så raskt jeg klarte, og jeg nøt svetten. Jeg følte meg sterk og sunn og levende. Og tøff. Tenk at jeg fremdeles gjør dette, selv etter alle opp- og nedturene (mest det siste) jeg har hatt de siste årene. Nå merker jeg endelig at kondisjonen og formen begynner å bli bedre igjen, og det er motiverende og magisk.

Dette ble første gang på to uker at jeg kom meg på spinning, så naturlig nok gjør det litt vondt i rumpen i kveld, men det er helt i orden. Såpass får jeg tåle. Til gjengjeld er jeg trøtt og sliten og føler meg klar for sengen, selv om klokken ikke engang er 22. Dette kan kanskje virke som noe negativt, men for meg som sliter med søvn og det å bli trøtt om kveldene, er det fantastisk. Kanskje jeg til og med klarer å sovne før midnatt? Det ville være vidunderlig, for jeg må opp kl 6 i morgen for dagvakt på jobb.

Jeg har jo ikke egentlig trenet så mye de siste par ukene (kun to økter forrige uke, og dette var den første denne uken), så vektnedgangen har nok mest å gjøre med kostholdsendringene mine. Der har jeg nemlig vært flink i det siste, både med å kutte ut snacks og snop, lage litt sunnere middager hjemme, og redusere porsjoner når jeg spiser noe mindre sunt (for eksempel lunsj på jobben, hvor jeg er prisgitt menyen i kantina).

Kort oppsummert: Jeg trives med treningsmengden jeg får til, jeg er fornøyd med kostholdsendringene, og formen er i bedring. Dette er gode greier. Nå må jeg bare klare å fortsette med det.

Uke 5 ble litt mindre skamfull

Etter min eksepsjonelt dovne start på uka, var det på tide å gjøre litt opp for det i dag.

Jeg hadde dagvakt på jobb fra 7:30 til 15, og dro etterpå rett til Elixia for å kjøre min faste styrkerutine med vektstang. Knebøy, markløft, skulderpress, benkpress og alt det der. Ti repetisjoner, fire sett, sånn som før. Det vanlige.

Men ikke helt. (Plot twist!)

Nå som vi har kommet til februar (og på grunn av ovennevnte latskap tidligere i uken), tenkte jeg det var på tide med en ekstra utfordring. Dette manifesterte seg i en oppgradering av vektstang - fra 12.5 kg til 15 kg.

Upping. Mah. Game.

Jeg kastet meg ut i denne utfordringen med tanken om at jeg måtte nok ta til takke med noen færre repetisjoner, og kanskje bare tre sett i stedet for fire, men miraklenes tid er virkelig ikke forbi, for jeg klarte faktisk å fullføre alle ti repetisjoner og alle fire sett, med 2.5 kg mer på stanga. Wow. Det er ikke ofte jeg føler meg stolt over noe jeg har gjort, men i kveld gjør jeg det. Litt.

Så nå sitter jeg hjemme i godstolen, småstolt og litt død. Jeg har bestilt pizza til middag, fordi jeg 1) er for sliten etter jobb og trening til å lage noe som helst, og 2) fortjener det, for pokker. Ikke den verste følelsen, dette her.

God helg, folkens!

Uke 5 er full av skam

Det er fantastisk koselig og hyggelig å ha kjæresten på besøk i flere dager, men det innebærer ett problem: Alle mine langsomt oppbygde og sunne spise- og treningsvaner forsvinner fortere enn Frp-velgere forsvinner fra grunnskolen.

Denne uken har vært preget av veldig smakfulle men usunne måltider (lasagne, kremet kyllinggryte, hvitløksbrød (flertall), pizza, taco ...), en skamfull mengde snop og snacks, samt en flau mangel på trening og aktivitet generelt. Det beste jeg har fått til har vært en litt lengre spasertur på tirsdag. I går nådde jeg ikke 6k skritt engang, som er mitt daglige minimum. Jeg gikk til og med glipp av det som har (hadde?) blitt min faste onsdagsspinning. Akk!

I dag dro imidlertid kjæresten tilbake sørover, og fem timer senere var jeg tilbake på Elixia for en time zumba. Ukas første treningsøkt - på en torsdag. Jeg skammer meg. Jeg skammer meg også fordi jeg ikke kommer til å klare tre økter denne uka, siden jeg har kveldsvakt på jobb både i morgen og søndag. På lørdag kommer jeg til å kjøre styrkeprogrammet mitt etter dagvakt på jobb, men jeg orker som kjent ikke trening før kveldsvakter. Kanskje jeg kan gå en litt lengre tur i stedet, hvis været ikke blir for ille.

Jeg merket på treningen i dag at de siste fem dagene har vært ganske dovne og passive, men jeg hang med så godt jeg kunne, og det var fremdeles gøy. Det er god stemning i den salen, og det hjelper jo selvsagt.

Selv om jeg skammer meg over å ha vært så inaktiv så langt denne uken, er jeg fornøyd med at jeg omsider kom meg avgårde. Jeg når kanskje ikke målet mitt om tre treningsøkter denne uken, men to er fremdeles bedre enn ingenting, og neste uke skal bli bedre. Da er det nok duket for blant annet et nytt besøk på Romsås-badet, tenker jeg. Og onsdagsspinning, selvfølgelig. Joda, neste uke blir bedre. Jeg lover.