Neste kapittel

Velkommen til både gamle og nye lesere til neste episke kapittel av "Vero prøver å komme i form og gir seg ALDRI". Årets innsats vil nå finne sted i England, som jeg nylig har flyttet til.

I forrige uke meldte jeg meg altså inn i mitt lokale treningssenter. Det er fjongt, det er fænsi, det er rådyrt men det er verdt det. Bare ti minutter til fots unna hjemmet mitt, med alt jeg trenger av tilbud og aktiviteter, tror jeg dette kan være plassen som faktisk vil holde motivasjonen min gående. Tidligere gjennomgående problem angående trening for min del, har i stor grad bestått i at jeg enten har vært nødt til å gå/busse/sykle for langt til å gidde å dra (særlig i ruskvær), har hatt lyst til å svømme men ikke hatt muligheten (NTNUI) eller hatt lyst til å gjøre noe annet enn å bare svømme (Pirbadet). Nuffield Health Centre har løsningen. Med både svømmebasseng (inkludert sauna og badstue) og apparater og gruppetrening har jeg den variasjonen jeg trenger for å unngå å bli lei. Og med en så nærliggende plassering blir det verken strevsomt eller tidkrevende å komme seg av gårde. Jeg har derfor god tro på at dette vil bli året hvor jeg klarer å holde treningen ved like, og faktisk komme noen vei.

Jeg meldte meg inn i forrige uke, og var innom i går for fjerde gang allerede. Planen er å ta en tur til igjen i morgen, hvis jeg rekker det i forhold til andre planer. Livet i Bristol er travelt, men forhåpentligvis ikke så travelt at jeg ikke kan rekke å få valuta for de dyre pengene jeg betaler for å være medlem. Deri ligger forøvrig ytterligere en motivasjonsfaktor; jeg vil jo ikke at mine penger skal gå til spille. Når jeg betaler en liten formue for å kunne trene der, skal jeg jaggu sørge for å få valuta for pengene.

Jeg kan til og med få personlig trener hvis jeg vil, inkludert i prisen. Jeg tenker på det.

Wii Fit

En god stund har gått siden sist jeg gjorde noe som kan kvalifisere som trening. Dessverre. Jeg skylder delvis på manglende økonomi (det er vanskelig å trene når man ikke har råd til treningssko eller medlemsskap til treningsbygget) og delvis på manglende tid (100% studier og 75% jobb kan tidvis bli smertefullt). Likevel føler jeg ikke at unnskyldningene/årsakene strekker helt til, og den dårlige samvittigheten vedvarer, uansett hvor mye jeg rettferdiggjør meg selv.

Derfor dro jeg denne uken fram min gamle Wii Fit. Etter å ha vært på utlån til søskenbarnet mitt siden i sommer, fikk jeg den tilbake i forrige uke, og denne uka syntes derfor å være et passende tidspunkt for å bryne meg på dette programmet igjen. Og bryne meg har jeg gjort. Jeg har utført aerobicøvelser, yogaøvelser og styrkeøvelser til den store bronsemedaljen (30 minutter 3 ganger i uka), og etter bare et par dager kjente jeg det. Og jeg kjente det vondt. Makan til støle og klagende benmuskler har jeg ikke hatt på lenge. Jeg våknet faktisk delvis av det natta etter den andre dagen, fordi uansett hvordan jeg vridde og vendte på meg så gjorde det vondt.

Dette synes jeg er veldig gode greier. Det blir også morsomt når jeg, etter bare tre økter, allerede slår mine tidligere rekorder på ting, og ser at jeg har blitt både mer balansert, mer smidig, mer kjapp og bittelitt mer sterk. Huhei! Det hadde jo vært veldig kult om jeg hadde klart å fortsatt med dette nå, fram til jeg får anledning til å bli med i NTNUI igjen.

Sesongavslutning?

Syklet til og fra jobb igjen i går. Muligens for siste gang denne sesongen, ettersom jeg kun har én arbeidsuke igjen, og det ser ut til at høstregnet har erobret byen.

Trim Galore!

Det ble sykling til og fra jobb i dag også.

I tillegg klarte et par klienter å faktisk lure meg med til å trene litt sammen med dem, i stedet for å bare ligge på blåmadrassen og se på. Jeg fikk til og med lært meg litt bordtennis. Kjempemorsomt! Jaggu klarte jeg å bli litt svett, også. Bra dag.

På nytt girnivå

Jobbsyklingen vedvarer, og jeg klatrer stadig oppover i girnivåene. I løpet av turene til og fra jobb i går, var jeg faktisk oppe i det aller øverste giret i enkelte perioder. Det var riktignok i de periodene hvor veien var enten flat eller hellende nedover, men læll. Rom ble ikke bygd på en dag, og når jeg tenker på hvilke puslete gir jeg brukte den første dagen jeg syklet til sommerjobben for halvannen måned siden, blir jeg riktig så småstolt.

Med mindre det blir styrtregn i løpet av de neste tre timene, blir det sykling til og fra jobb i dag også.

... pluss

Jeg vil gjerne legge til aktivitet på gårsdagen, nemlig et par timers heftig dansing på Storås/Familien. Lite gjør meg så svett som en lørdagskveld på det gulvet der.

I dag var jeg flink og syklet til jobb igjen. Sannelig syklet jeg hjem etterpå også. I regnet. Wow!

Til, på, og fra jobb

Denne dagen ble mer aktiv enn planlagt. Hurra! Først syklet jeg til jobb. Så gikk jeg tur med noen klienter i nesten en time. Så gikk jeg en enda lengre tur med noen klienter, midt i den varmeste solsteika. Så sykla jeg hjem igjen. Det høres ikke mye ut, men all den turgåinga kjentes godt i varmen, og det var ikke et svettefritt tryne som smilende begravde seg i pleddet på gresset etter at vi kom tilbake.

Egentlig skulle jeg også til Lian for å bade etterpå, men så gikk det plutselig ingen trikker lenger. Isj.