Wii Fit
En god stund har gått siden sist jeg gjorde noe som kan kvalifisere som trening. Dessverre. Jeg skylder delvis på manglende økonomi (det er vanskelig å trene når man ikke har råd til treningssko eller medlemsskap til treningsbygget) og delvis på manglende tid (100% studier og 75% jobb kan tidvis bli smertefullt). Likevel føler jeg ikke at unnskyldningene/årsakene strekker helt til, og den dårlige samvittigheten vedvarer, uansett hvor mye jeg rettferdiggjør meg selv.
Derfor dro jeg denne uken fram min gamle Wii Fit. Etter å ha vært på utlån til søskenbarnet mitt siden i sommer, fikk jeg den tilbake i forrige uke, og denne uka syntes derfor å være et passende tidspunkt for å bryne meg på dette programmet igjen. Og bryne meg har jeg gjort. Jeg har utført aerobicøvelser, yogaøvelser og styrkeøvelser til den store bronsemedaljen (30 minutter 3 ganger i uka), og etter bare et par dager kjente jeg det. Og jeg kjente det vondt. Makan til støle og klagende benmuskler har jeg ikke hatt på lenge. Jeg våknet faktisk delvis av det natta etter den andre dagen, fordi uansett hvordan jeg vridde og vendte på meg så gjorde det vondt.
Dette synes jeg er veldig gode greier. Det blir også morsomt når jeg, etter bare tre økter, allerede slår mine tidligere rekorder på ting, og ser at jeg har blitt både mer balansert, mer smidig, mer kjapp og bittelitt mer sterk. Huhei! Det hadde jo vært veldig kult om jeg hadde klart å fortsatt med dette nå, fram til jeg får anledning til å bli med i NTNUI igjen.
Derfor dro jeg denne uken fram min gamle Wii Fit. Etter å ha vært på utlån til søskenbarnet mitt siden i sommer, fikk jeg den tilbake i forrige uke, og denne uka syntes derfor å være et passende tidspunkt for å bryne meg på dette programmet igjen. Og bryne meg har jeg gjort. Jeg har utført aerobicøvelser, yogaøvelser og styrkeøvelser til den store bronsemedaljen (30 minutter 3 ganger i uka), og etter bare et par dager kjente jeg det. Og jeg kjente det vondt. Makan til støle og klagende benmuskler har jeg ikke hatt på lenge. Jeg våknet faktisk delvis av det natta etter den andre dagen, fordi uansett hvordan jeg vridde og vendte på meg så gjorde det vondt.
Dette synes jeg er veldig gode greier. Det blir også morsomt når jeg, etter bare tre økter, allerede slår mine tidligere rekorder på ting, og ser at jeg har blitt både mer balansert, mer smidig, mer kjapp og bittelitt mer sterk. Huhei! Det hadde jo vært veldig kult om jeg hadde klart å fortsatt med dette nå, fram til jeg får anledning til å bli med i NTNUI igjen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar