Uke 35 og jeg lever
I den stekende augustvarmen tok jeg en pause fra blogging, selv om jeg ikke tok pause fra trening. Jeg har klart i snitt 2-3 treningsøkter i uka den siste måneden, selv om noen av disse har vært korte (30 minutter med intervalløping på tredemølle).
August har vært en travel måned, hvor hodet mitt har vært mange steder. Dessverre har fokus på kosthold og trening blitt nedprioritert, men jeg håper det vil ta seg opp igjen. Halvannet kilo har kommet tilbake i løpet av den siste måneden, noe som er kjipt, men ikke verdens undergang. Så hva har skjedd i august? Jeg hadde mine siste vakter på hotellet, og startet opp i ny jobb som pasientkoordinator på Riksen. Jeg har vært der to uker nå, og bare såvidt begynte å skrape i overflaten av arbeidsoppgavene mine. Koordinering og planlegging av operasjoner viser seg å være langt mer komplisert og utfordrende enn jeg hadde trodd. Det viser seg, utrolig nok, at kirurger også bare er vanlige mennesker som jobber turnus, og som skuffende nok ikke er tilgjengelige i operasjonssalene til alle døgnets tider, hver dag. Skulle du ha sett på maken.
Noe annet som skjedde i august var selvsagt leilighetsjakt. Jeg hadde jo sagt opp kjellerleiligheten min i slutten av juni, så 1. oktober må vi ut. Det så litt dårlig ut, med et noe sparsomt utvalg av aktuelle leiligheter å beskue, hvor de fleste av dem hadde en eller annen form for dealbreaker (for lite/dårlig kjøkken, generelt lav standard, alt for langt ute i gokk, fjerde etasje uten heis, etc.), så jeg begynte å stresse litt. Men jeg tok en sjans på en visning på Løren, en leilighet i grei størrelse med akseptabelt kjøkken, god skapplass, en koselig terrasse og liten gressflekk på bakkeplan, med både innvendig bod og kjellerbod. Den potensielle dealbreakeren der var togskinnene like foran terrassen, som jeg kunne skimte på bildene, men det viste seg at de kun brukes av godstog som kjører sakte forbi 2-3 ganger i løpet av en dag. Det skal vi kunne leve med, tenker vi. Umiddelbart etter visningen ble vi tilbudt å leie den, hvis vi ville. Vi takket ja. Uken etter fulgte et nytt møte for signering av kontrakt, og nå har pakking og flyttekoordinering begynt. Det er stress, men vi gleder oss.
Så ja, det skjer en del nå. (Jeg endte også opp med å kjøpe ny mobil, for å få reparert skjermen på min gamle ville ta en evighet.) Likevel prøver jeg å få til et par treningsøkter i uka, selv om denne ukas trening startet sent.
Jeg dro på en time dans i formiddag, noe som var både gøy og bra trening. Så selv om det var en treg start på uka, er det jo en bra start på en ny måned.
August har vært en travel måned, hvor hodet mitt har vært mange steder. Dessverre har fokus på kosthold og trening blitt nedprioritert, men jeg håper det vil ta seg opp igjen. Halvannet kilo har kommet tilbake i løpet av den siste måneden, noe som er kjipt, men ikke verdens undergang. Så hva har skjedd i august? Jeg hadde mine siste vakter på hotellet, og startet opp i ny jobb som pasientkoordinator på Riksen. Jeg har vært der to uker nå, og bare såvidt begynte å skrape i overflaten av arbeidsoppgavene mine. Koordinering og planlegging av operasjoner viser seg å være langt mer komplisert og utfordrende enn jeg hadde trodd. Det viser seg, utrolig nok, at kirurger også bare er vanlige mennesker som jobber turnus, og som skuffende nok ikke er tilgjengelige i operasjonssalene til alle døgnets tider, hver dag. Skulle du ha sett på maken.
Noe annet som skjedde i august var selvsagt leilighetsjakt. Jeg hadde jo sagt opp kjellerleiligheten min i slutten av juni, så 1. oktober må vi ut. Det så litt dårlig ut, med et noe sparsomt utvalg av aktuelle leiligheter å beskue, hvor de fleste av dem hadde en eller annen form for dealbreaker (for lite/dårlig kjøkken, generelt lav standard, alt for langt ute i gokk, fjerde etasje uten heis, etc.), så jeg begynte å stresse litt. Men jeg tok en sjans på en visning på Løren, en leilighet i grei størrelse med akseptabelt kjøkken, god skapplass, en koselig terrasse og liten gressflekk på bakkeplan, med både innvendig bod og kjellerbod. Den potensielle dealbreakeren der var togskinnene like foran terrassen, som jeg kunne skimte på bildene, men det viste seg at de kun brukes av godstog som kjører sakte forbi 2-3 ganger i løpet av en dag. Det skal vi kunne leve med, tenker vi. Umiddelbart etter visningen ble vi tilbudt å leie den, hvis vi ville. Vi takket ja. Uken etter fulgte et nytt møte for signering av kontrakt, og nå har pakking og flyttekoordinering begynt. Det er stress, men vi gleder oss.
Så ja, det skjer en del nå. (Jeg endte også opp med å kjøpe ny mobil, for å få reparert skjermen på min gamle ville ta en evighet.) Likevel prøver jeg å få til et par treningsøkter i uka, selv om denne ukas trening startet sent.
Jeg dro på en time dans i formiddag, noe som var både gøy og bra trening. Så selv om det var en treg start på uka, er det jo en bra start på en ny måned.
Kommentarer
Legg inn en kommentar