Refleksjoner fra pilatessalen

Jeg prøvde meg på en ny treningsøkt i dag, etter seks timer på skolen. Nå som det er mandag er det et rikt utvalg av gruppetimer å velge blant, og jeg havnet til slutt på pilates.

Det er lenge siden jeg har gjort pilates. Det merket jeg godt ca halvveis gjennom timen, da jeg begynte å føle meg litt småsvimmel etter enkelte av øvelsene. Og jeg sleit litt med balansen. Og klarte ikke å gjøre alle øvelsene helt slik de skulle gjøres. På et tidspunkt følte jeg meg som en skilpadde som hadde havnet på ryggen og ikke klarte å komme opp igjen, mens jeg febrilsk flakset med litt armer og ben i et patetisk forsøk på å gjøre det som alle de andre gjorde. (Det skulle være en form for sit-ups.) Det var ikke pent. Heldigvis hadde jeg vært forutsigende nok til å velge meg en plass bakerst i hjørnet, hvor jeg var minst synlig. Der blir jeg nok neste gang også, når enn neste gang blir.

Det var godt å være tilbake, spesielt når det var samme gode, dyktige instruktør som var der allerede da jeg først begynte å trene der i 2012. Det føltes litt som å komme hjem etter en lang reise. Og selv om stretching ikke er hovedfokus i pilates, fikk vi litt av det også, og både ryggen og nakken min hadde det betraktelig bedre etter at timen var over. Dette (eller yoga) vil jeg prøve å gjøre oftere. Jeg savner virkelig å ha en kropp som orker å gjøre litt mer enn å bare ligge på sofaen hele dagen.