Som forutsett i går, forsvant sjokoladen i dag. Det var dumt, men ikke uventet.
Til gjengjeld dro jeg tilbake til Elixia for en ny spinningtime, og i dag lot jeg være å kjøpe sjokolade på butikken etterpå. En slags seier, det også.
Jeg husket å ta med håndkle til spinningen i dag, og det var jeg særdeles glad for mens jeg svettet meg gjennom 45 minutter med pyramideintervaller. Puh! Jeg er overbevist om at grunnen til at intervalltimen er bare 45 minutter lang, er fordi den er ekstra intens. Jeg svettet i alle fall, så for meg var den absolutt intens nok.
Fremdeles litt øm i baken, men det går litt bedre for hver dag. Nå blir det nok minst en uke til jeg får dratt på spinning igjen, og det er kanskje litt dumt, men jeg får bare se hvordan det går neste uke. Kan hende rumpa vil sette pris på noen dagers pause, tross alt.
En føljetong om smerte, angst, mot, kjærlighet, håpløshet, dumdristighet, knuste drømmer og svette.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Jeg startet den opprinnelig for å motivere meg selv til å begynne med og fortsette med trening. Det har fungert i perioder, men nå for tiden...
-
Nå er det 8 dager siden sist, takket være en kombinasjon av nattevakter og sykdom. I løpet av forrige helg fikk jeg en brutal forkjølelse, o...
-
Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer t...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar