Vondt i vilja
Prosjekt Stabilisering av døgnrytme har ikke vært noen suksess denne gangen. Jeg ligger fremdeles i sengen og vrir meg til rundt 5-tiden om morgenen, og klarer ikke komme meg ut av sengen før utpå ettermiddagen. Sukk.
Konsekvensen av dette var at jeg ikke orket trening i går, før jeg hadde en middags- og teateravtale med en venninne. Konsekvensen var også at jeg måtte droppe pilates som jeg hadde planlagt kl 11:30 i dag. Sukk igjen.
Det så virkelig mørkt ut for at det skulle bli noe trening overhodet i dag, for jeg hadde som backup en time zumba kl 16 som jeg virkelig ikke følte for å stå opp for å dra på. Kl 15 lå jeg fremdeles i sengen, sulten men for sliten til å gjøre noe med det. Å nå den timen ble mer og mer usannsynlig for hvert minutt.
Heldigvis hadde jeg støtte og oppmuntring i form av en kjæreste på mobilen, som utrolig nok klarte å motivere meg til å krype ut av sengen og komme meg avgårde. Han minnet meg på hvor fornøyd jeg pleier å være etter trening, og hvor godt jeg liker å klistre en stjerne i kalenderen min. Jeg er virkelig veldig glad i de stjerneklistremerkene. Så jeg klarte det, med nød og neppe. Jogget inn i salen akkurat idet timen skulle til å begynne, og hadde såvidt nok tid til å skifte sokker og sko.
Så danset jeg zumba i en time, glemte at jeg var sulten, og hadde det egentlig ganske gøy. Som forutsagt var jeg skikkelig fornøyd med meg selv etterpå, og det var ekstra tilfredsstillende å klistre den stjernen i kalenderen da jeg kom hjem. Noen ganger er litt drahjelp helt nødvendig. Jeg ville nok ikke klart dette alene i dag.
Konsekvensen av dette var at jeg ikke orket trening i går, før jeg hadde en middags- og teateravtale med en venninne. Konsekvensen var også at jeg måtte droppe pilates som jeg hadde planlagt kl 11:30 i dag. Sukk igjen.
Det så virkelig mørkt ut for at det skulle bli noe trening overhodet i dag, for jeg hadde som backup en time zumba kl 16 som jeg virkelig ikke følte for å stå opp for å dra på. Kl 15 lå jeg fremdeles i sengen, sulten men for sliten til å gjøre noe med det. Å nå den timen ble mer og mer usannsynlig for hvert minutt.
Heldigvis hadde jeg støtte og oppmuntring i form av en kjæreste på mobilen, som utrolig nok klarte å motivere meg til å krype ut av sengen og komme meg avgårde. Han minnet meg på hvor fornøyd jeg pleier å være etter trening, og hvor godt jeg liker å klistre en stjerne i kalenderen min. Jeg er virkelig veldig glad i de stjerneklistremerkene. Så jeg klarte det, med nød og neppe. Jogget inn i salen akkurat idet timen skulle til å begynne, og hadde såvidt nok tid til å skifte sokker og sko.
Så danset jeg zumba i en time, glemte at jeg var sulten, og hadde det egentlig ganske gøy. Som forutsagt var jeg skikkelig fornøyd med meg selv etterpå, og det var ekstra tilfredsstillende å klistre den stjernen i kalenderen da jeg kom hjem. Noen ganger er litt drahjelp helt nødvendig. Jeg ville nok ikke klart dette alene i dag.
Kommentarer
Legg inn en kommentar