Return of the Sloth

Etter en langhelg med kjæresteri og en blåmandag med depresjon etter å ha blitt forlatt igjen, kom jeg meg endelig tilbake til Elixia i dag, og en ny time med jazzdans.

Det er ikke egentlig så mye å si om det, annet enn at jeg begynte å beherske noe koreografi hvor jeg tidligere bare har løpt sporadisk rundt meg selv fordi jeg ikke ante hva som foregikk, hva jeg skulle gjøre eller hvordan jeg skulle gjøre det. Timene holder høyt tempo (faktisk så høyt at en nybegynner valgte å forlate salen allerede under oppvarmingen), og det blir ikke gjennomgått sakte og detaljert først. Derfor var det gøy å endelig begynne å få det til riktig.

Det var godt å få inn noe trening mellom skoletimene i ettermiddag og nattevakten som venter om noen få timer. Så følger to netter på jobb, så jeg aner ikke hva jeg vil orke av trening for de kommende to dagene, men vi tar det som det kommer.

Jeg har ennå ikke fått knotet meg til å bestille time hos fastlegen angående planen om sykmelding for å reparere kosthold og sunne rutiner (og i prosessen kanskje få bekreftet eller avkreftet at det faktisk ER nattjobbingen som ødelegger så mye for meg). Jeg kan skylde på somling og glemsel, men vel så mye må jeg anerkjenne at det er litt fordi jeg føler meg teit som har tenkt å be om det. Som om sykelig overvekt ikke egentlig er en sykdom som er verdt å adressere, og i alle fall ikke i så stor grad at jeg skal være borte fra jobb for å gjøre det. Jeg er vel litt redd for at legen ikke vil ta problemet seriøst, og vil nekte meg sykmelding, og jeg frykter for hvordan det kan få meg til å føle meg. Det er vel likevel best å bare få det overstått, så jeg skal prøve å samle nok mot til å ringe i morgen for å bestille time.