Jeg hadde satt opp yoga i parentes for i går, fast bestemt på å sove til jeg våknet, åkke som. Da var det jo veldig kjekt at jeg våknet kl. 15, hele to timer før den semiplanlagte timen skulle begynne, og dermed ble det jaggu yoga på meg likevel.
Nok et nytt fjes møtte meg denne gangen, ettersom hun som egentlig hadde den timen (som jeg var på forrige onsdag) nå hadde en vikar. Dermed ble ting nok en gang mikset litt opp og gjort annerledes, noe jeg jo egentlig synes er ganske ålreit. Jeg fikk 75 minutter med tidvis tung statisk styrketrening og tidvis gode, dype strekk. Jeg fikk også testet hvorvidt jeg fremdeles evner å rulle meg opp i en skjelvende skulderstående. Det gjør jeg faktisk.
Konklusjon: Det skal visst mer til enn et par måneder med unnasluntring før ting begynner å gå i skikkelig nedoverbakke. Kjekt å vite, verdt å huske.
P.S. Jeg varmet opp før yogaen med 4 minutter på ellipsemaskinen. Juhu lissom!
En føljetong om smerte, angst, mot, kjærlighet, håpløshet, dumdristighet, knuste drømmer og svette.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Nå er det 8 dager siden sist, takket være en kombinasjon av nattevakter og sykdom. I løpet av forrige helg fikk jeg en brutal forkjølelse, o...
-
Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer t...
-
Det har ikke blitt mye trening denne uka, og det blir det nok dessverre ikke heller. Stjernene står ikke i min favør for trening, og dagens ...
Så bra du er i gang igjen! Og artig å lese om. :-) jeg heier på deg vet du :-)
SvarSlett