7 av 7

Søndag har kommet og gått, og nå kan jeg med hevet hode si at jeg har vært på trening hver dag denne uken. Det var ikke egentlig noe jeg hadde planlagt; det bare dukket opp så mye jeg ville gjøre, så det passet liksom aldri å droppe en treningsdag. Det er utrolig gøy at trening har blitt til noe som jeg gleder meg til og ikke vil gå glipp av, i stedet for noe jeg må tvinge meg til å gjøre fordi jeg føler at jeg må. Det er altså en hel verden av forskjell.

Det var altså en ny Power-time med Barske Bjørn som var dagens plan. Jeg tror jeg har vært forholdsvis flink til å snike inn en eller annen form for styrketrening sånn ca annenhver dag over de siste ukene, og jeg tror det har en viss effekt, for jeg føler meg litt sterkere. Det kan selvfølgelig bare være noe jeg tror, et utfall av ønsketenkning, men jeg la på 2,5 ekstra kilo på benkpressen i dagens time, så et eller annet gjør jeg i alle fall riktig. I tillegg gikk jeg opp på manualene, fra 3 kg til 4 kg. Helt sant! Jeg ER Iron Man. (Den litt mer puslete, dvaske versjonen.) Den plagsomme muskelbetennelsen i pectoralis og scapula holder fremdeles fred, og jeg har ikke følt behov for diclofenac på noe som kjennes som en liten evighet (altså kanskje et par uker?). Jeg liker å tro at den jevnlige styrketreningen har noe å gjøre med det, og at hvis jeg klarer å fortsette på samme måte, vil den kanskje aldri plage meg igjen. Det hadde vært skikkelig deilig.

Jeg var forøvrig ikke alene på dagens time. Det har jeg strengt tatt ikke vært siden onsdag - min magiske venninne Ingrid har begynt å ta fullstendig av på treningsfronten, og har æret meg med sitt blide selskap opptil flere ganger denne uken. I dag klarte hun i tillegg å dra med seg samboeren sin, så det ble dobbelt så mye selskap og dobbelt så mye moro. Jeg føler meg bortskjemt; nå kan jeg trene OG være sosial på én gang! Fantastisk. Jeg tror Ingrid jobber intenst med å få ham til å bli en del av Elixia-kulten vår, og det håper jeg hun klarer. Det er jo, tross alt, verdens beste sted.

Spreke og fornøyde kulinger etter en herlig vond styrketime.

I morgen går jeg for min 8. treningsdag på rad. Det er jo mandag og spinning med Kjekke-Jonas, og det kan jeg jo ikke gå glipp av. Spesielt nå som han bare holder timer annenhver uke er det viktig at jeg får med meg de gangene som er.

Og godteriforbudet mitt? Ikke så aller verst. Noen hadde vært ufin og satt fram en skål med smågodt på vaktrommet på jobben sist fredag, og helt på slutten av dagen, sliten og sulten etter mange hektiske timer siden lunsj, klarte jeg ikke å stå imot. Jeg tok noen biter. Skam på meg. Og i anledning at det var lørdag i går, lagde jeg en aldri så liten vaffelrøre, akkurat nok til tre vaffelplater, og koste meg med disse. Det må vel være lov, tenkte jeg. Bortsett fra det har jeg ikke skeiet ut med noe, og middagene har bestått av sunne ting som kyllingfilet og fiskekaker (52% fisk). Det kan fremdeles bli enda sunnere; PT-Alex vil helst at jeg skal spise ordentlig fisk i stedet for fiskeprodukter, og det skal jeg klare en dag. Jeg må bare gradvis bli mer vant til fiskesmak. Det har aldri vært favorittmaten min.

Vel, nok matprat, mer søvn. Som vanlig sitter jeg oppe alt for sent, og hvert øyeblikk vil jeg bli angrepet av en ny mandag, så det er nok best å krype under dyna og sove litt. Håper alle får en fin uke som kommer!