Vann, hår og mat

-
Etter jobb i dag returnerte jeg til Domus Athletica for min tredje svømmetur. Denne gangen, som sist, tok jeg 2km på én time, men det var bare såvidt. Ikke så mye fordi svømmingen var vanskelig eller kjempeslitsom, men snarere fordi bassenget var så fullt at jeg holdt på å bli gal.

Jo nærmere klokken blir seks om ettermiddagen, desto fullere synes treningssentrene å bli - basseng er visst intet unntak. På grunn av forsinkelser på jobb var jeg ikke i vannet før 16:15, noe som åpenbart var i seneste laget. Etter en halvtime følte jeg for å gå til angrep på alle rundt meg og drukne hver eneste en av de som enten svømte på en veldig plaskete måte eller som svømte veldig sakte rett foran meg, eller som ikke holdt seg på høyre side av svømmebanen slik skiltene sier at man skal. Dette var faktisk så plagsomt at jeg bestemte meg for å kutte ned treningstimen til 45 minutter, og la to 2 km heller bli til 1,5 km. Da det siste kvarteret gjenstod gikk jeg imidlertid opp en tur for en liten dopause, og den lille pausen var det jeg trengte for å dytte meg selv tilbake uti bassenget og fullføre den planlagte tiden og distansen. Men fy søren, det holdt hardt. Plagsomme, irriterende folk overalt! Blæææ!

All denne svømmingen den siste uken har gjort meg oppmerksom på en ting: Håret mitt er nesten plagsomt langt og tungt. I de fleste andre situasjoner er det ikke noe jeg legger merke til eller tenker over, men i bassenget merker jeg at det blir litt i veien (og det er for mye av det til å stappe inn i en badehette, som uansett er alt annet enn flatterende på meg), og jeg begynner allerede å bli lei av å bruke masse tid i det åpne dusjarealet etterpå fordi all sjamponering og balsamering tar en evighet. Mon tro hvor mye tid jeg kunne spare hvis jeg bare klippet det bort? Ikke at jeg egentlig tror at jeg kommer til å gjøre det, for jeg er jo veldig glad i håret mitt, men tanken har slått meg. Det hadde jo vært fryktelig praktisk, da. Sånn apropos noe ikke treningsrelatert i det hele tatt, lzm.

Forøvrig har jeg i dag overlevd tredje dag uten snop, kaker eller potetgull denne uka. Endelig kom en arbeidsdag uten fristelser, halleluja! (Det ble riktig nok hjemmelaget pizza til middag, men den bestod av fullkornsbunn, kyllingkjøttdeig, masse løk og sparsomt med ost, så da må det vel være greit?)

Kommentarer

  1. Hanne14. mars 2013 kl. 09:29

    Hurra for dag nummer tre! :-) Det hørtes ut som en veldig sunn pizza, og hvis man ikke skal unne seg noe godteri må det vel være lov med litt god middag?

    Heia havfrue-Vero :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

-
Det finnes et Elixia-senter på Røa i Oslo som er eksklusivt og fancy. Det åpnet i fjor, og er det eneste Elixia-senteret i hovedstaden som har svømmebasseng. Flere svømmebasseng, faktisk. Og vannsklie. Og boblebad. Og flere badstuer. Det er et aldri så lite badeparadis, og paradis må man betale ekstra for. Derfor har ikke fattigfranser som meg tilgang der, men akkurat i disse dagene har de en liten kampanje hvor alle Elixia-medlemmer kan komme og prøve. Ettersom den planlagte spinningtimen med min nye yndlingsinstruktør allerede var fullbooket med lang venteliste innen jeg husket at det var mandag i dag, bestemte jeg meg for å ta turen til Røa i stedet. Jeg er ikke medlem med tilgang til Røa Bad, så jeg kunne ikke booke meg på en gruppetime i basseng gjennom nettsidene, slik jeg vanligvis booker mine timer. I stedet stod det i mailen at vi kunne ringe for å reservere plass dersom vi ville prøve en gruppetime. Jeg var nysgjerrig på noe som het Aqua Fit; 45 minutter med styrke- og kond
Les mer

Snart 50

-
Nei, jeg snakker ikke om min egen alder. Jeg snakker selvfølgelig om Elixias 25/90-konkurranse, som jeg maste så mye om i april. Jeg skrøt jo voldsomt over at jeg rundet mine 25 treningsdager etter én måned, og at jeg selvfølgelig skulle gå for 50. Vel, nå nærmer det seg. Jeg regner med å motta min andre toalettmappe i løpet av neste uke. Tøft, hæ? Kveldens aktivitet ble en time yoga. Oi oi, det var lenge siden sist, men til tross for dette syntes jeg timen gikk overraskende greit. Jeg har utvilsomt blitt sterkere i armer og overkropp, for jeg holdt ut enkelte posisjoner mye lengre nå enn jeg gjorde tidligere, og sjeldent følte jeg behov for å kollapse i en skjelvende, døende bylt (bare noen få ganger). Ikke ble jeg kvalm, heller. Duverden. Jeg begynner nesten å innbille meg at den halvannen uken med treningsfri kan ha hatt en positiv effekt. Over til noe litt på siden, må jeg nevne en veldig morsom treningsside jeg har oppdaget i dag, nemlig Fitocracy . Joda, det finnes hundrevis
Les mer

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

-
En fjerdedel av året er allerede forbi, og selv om jeg elsker at det endelig er vår i luften, er jeg mildt sjokkert over hvor fort denne tiden til stadighet går. Tre treningsmåneder er allerede fullført, og nå er det bare tre igjen før sommerferie. Med en viss skuffelse må jeg nok innse at jeg ikke vil rekke å bli så "fit for beach" som jeg skulle ønske innen da, men jeg får i det minste stå på og gjøre så godt jeg kan. Resultatet vil uansett være en bedring fra i dag, og det er jo det viktigste.  April, altså. Måneden hvor alles hellige nyttårsløfter ligger døde og begravet i grøftekanten, og treningsinstitusjoner prøver å gjenopplive disse ved hjelp av diverse motiverende tiltak. Selv om motivasjonen min fremdeles står mirakuløst sterkt hos meg, står jeg ikke tilbake for å benytte meg av disse tiltakene når jeg uansett har de tilgjengelige.  Det første finner jeg hos Elixia. I år som i fjor kjører de sin 25/90-kampanje, som skal motivere medlemmene til å trene minst
Les mer