Mannfolk i basseng
Etter å ha våknet langt utpå ettermiddagen (ca 14:45) og kranglet med meg selv om hvorvidt jeg skulle gidde å dra på min planlagte svømmetime eller ikke, endte jeg opp med å sparke meg avgårde. Nå var det jo over en uke siden sist jeg svømte, jeg savnet vannet, og på en søndag i påsken ville det sikkert ikke være noe særlig folk der, heller.
Feil. Overraskende nok, var jeg langt fra den eneste i bassenget. Enda mer overraskende var det kanskje likevel at jeg var den eneste av hunkjønn. Det kunne se ut som om feriedagene tiltrakk seg de mest ivrige mannesvømmerne, noe jeg i utgangspunktet ikke hadde noe imot. Jeg lært imidlertid forholdsvis fort én ting om disse ivrige mannesvømmerne; de tar enormt stor plass. Bassenget var ikke nevneverdig fullt, sånn egentlig, men når nesten alle rundt deg svømmer på en slik måte at de plasker og spruter rundt seg i en radius på et par meter, da blir det faktisk litt kinkig. Kall meg sær og merkelig, men jeg synes ikke det er kjempestas å bli konstant sprutet i ansiktet (og håret, som jeg prøver å holde tørt i en knute på hodet) når jeg svømmer fredelig og rolig for meg selv. Makan til egoistiske bøller har jeg ikke opplevd på lenge. Jeg var rasende, og var veldig nære å kaste inn håndkleet etter å ha fullført den første kilometeren.
Imidlertid begynte mengden folk å avta litt den siste halvtimen før bassenget stengte, og jeg benyttet anledningen til å flytte meg bort fra svømmefeltene (merk at det kun er ett av disse feltene som er reservert for såkalt "hurtigsvømming," men det virker det ikke som om plaskegutta bryr seg om) og til det jeg kaller "pensjonistfeltet" eller "slow lane" - altså den delen av bassenget hvor de trege svømmerne holder til. Vanligvis holder jeg ikke ut å være der, for alle svømmer så sakte at jeg hele tiden må sjonglere mellom områdene for å ikke kræsje i noen når jeg svømmer forbi noen andre, men da dette feltet ble litt tommere kunne jeg søke tilflukt fra all plaskingen der.
Alt i alt var jeg ikke videre imponert over forholdene, og nå revurderer jeg bassengtiltaket mitt totalt. Kanskje svømming ikke er noe for meg, når jeg plages så mye av alle de andre folka som tar opp plassen der. Kanskje svømmingen min kun er forbeholdt sjøen og skogsvann om sommeren. Jeg skal prøve noen lørdager/søndager til, i alle fall. Tror ikke det har vært så ille som i dag tidligere, så kanskje det bare var et engangstilfelle. Svømming er jo digg, så jeg velger å gi det bassenget noen sjanser til. Men argh! Folk, altså!
Feil. Overraskende nok, var jeg langt fra den eneste i bassenget. Enda mer overraskende var det kanskje likevel at jeg var den eneste av hunkjønn. Det kunne se ut som om feriedagene tiltrakk seg de mest ivrige mannesvømmerne, noe jeg i utgangspunktet ikke hadde noe imot. Jeg lært imidlertid forholdsvis fort én ting om disse ivrige mannesvømmerne; de tar enormt stor plass. Bassenget var ikke nevneverdig fullt, sånn egentlig, men når nesten alle rundt deg svømmer på en slik måte at de plasker og spruter rundt seg i en radius på et par meter, da blir det faktisk litt kinkig. Kall meg sær og merkelig, men jeg synes ikke det er kjempestas å bli konstant sprutet i ansiktet (og håret, som jeg prøver å holde tørt i en knute på hodet) når jeg svømmer fredelig og rolig for meg selv. Makan til egoistiske bøller har jeg ikke opplevd på lenge. Jeg var rasende, og var veldig nære å kaste inn håndkleet etter å ha fullført den første kilometeren.
Imidlertid begynte mengden folk å avta litt den siste halvtimen før bassenget stengte, og jeg benyttet anledningen til å flytte meg bort fra svømmefeltene (merk at det kun er ett av disse feltene som er reservert for såkalt "hurtigsvømming," men det virker det ikke som om plaskegutta bryr seg om) og til det jeg kaller "pensjonistfeltet" eller "slow lane" - altså den delen av bassenget hvor de trege svømmerne holder til. Vanligvis holder jeg ikke ut å være der, for alle svømmer så sakte at jeg hele tiden må sjonglere mellom områdene for å ikke kræsje i noen når jeg svømmer forbi noen andre, men da dette feltet ble litt tommere kunne jeg søke tilflukt fra all plaskingen der.
Alt i alt var jeg ikke videre imponert over forholdene, og nå revurderer jeg bassengtiltaket mitt totalt. Kanskje svømming ikke er noe for meg, når jeg plages så mye av alle de andre folka som tar opp plassen der. Kanskje svømmingen min kun er forbeholdt sjøen og skogsvann om sommeren. Jeg skal prøve noen lørdager/søndager til, i alle fall. Tror ikke det har vært så ille som i dag tidligere, så kanskje det bare var et engangstilfelle. Svømming er jo digg, så jeg velger å gi det bassenget noen sjanser til. Men argh! Folk, altså!
Og folk uten folkeskikk er jo verste sorten. Håper neste tur blir (var) bedre!
SvarSlett