Kjapt inn, kjapt ut

Jeg hadde egentlig ikke tid til å trene i dag. Eller, jo, tid hadde jeg, men jeg er så uendelig sliten. Det er så mye som skjer, både inne i hodet og utenfor, men til syvende og sist innså jeg at det er jo nettopp derfor trening er så fint; for å roe ned det som skjer inne i hodet og koble av litt.

Derfor dro jeg avgårde til mitt elskede Elixia i ettermiddag også, etter å ha tilbragt morgenen og formiddagen med en heftig rydde- og vaskeøkt i leiligheten før husverten skulle komme innom en tur (han bor i utlandet men var i Oslo akkurat denne helga, og det var en fin anledning til å få sett på et par saker). Ikke at det var nødvendig, viste det seg, for han kom aldri lenger inn enn gangen og tok en titt på veggen på soverommet, men jeg var likevel glad for å ha fått unnagjort så mye av dette forefallende rotet. Soverommet har aldri sett bedre ut! Og joda, husarbeid er en form for trim, det også, derfor nevner jeg det her.

Etterpå var det altså ordentlig trening, og zumba stod på menyen i dag. Jeg tror aldri jeg har opplevd en så full zumba-sal før. Jeg aner ikke hva som har skjedd, for vanligvis er vi bare litt over halvfull, men i dag var det nesten trangt om plassen. Det gjorde salen mye varmere og mer levende, og jeg hadde det kjempegøy. Jeg fikk opp pulsen og tilba vannflasken min, men ble aldri skikkelig utkjørt, slik som jeg har pleid å bli tidligere, og jeg velger å tolke det som at kondisjonen definitivt er stigende. Supert!

Jeg vurderte å ta noe styrketrening etterpå, men bestemte meg for at nei, nå er det lørdag, jeg er sliten og sulten, og har vært flink nok for i dag. En knapp time etter at jeg kom, var jeg ute igjen, med et løfte til meg selv om at jeg skal bruke litt lenger tid i morgen, og definitivt angripe styrkeapparatene da. Det begynner å bli noen dager siden sist.