En dobbel galskap, takk!

Fredag kom omsider, og den tok med seg litt dårlig samvittighet over at jeg ikke fikk tid til å trene i går. Det er en dårlig samvittighet som virkelig ikke på noen måte har rett til å være der, for jeg hadde virkelig ikke så mye som et minutt til overs, men den bøllet seg fram likevel.

Konsekvensen av dette ble selvfølgelig dobbel trening i dag. Dette er jo ikke noe nytt, sånn egentlig. Jeg har tatt doble timer før, og en stund hadde jeg til og med en latterlig ambisjon om å gjøre det nesten regelmessig - en tanke jeg har gått bort fra inntil videre, mest på grunn av tidspress. Men ja, jeg har gjort det før; det er bare litt lenge siden sist nå. Det gikk greit likevel. Jeg satte sammen en bra kombo, spesialdesignet for å ikke ta livet av meg.

Power Yoga fra halv fem til halv seks, og House (dansing) fra halv seks til halv syv. På toppen av det hele var jeg tidlig ute fordi jeg kom rett fra jobb, og tok et kvarter med intervall på tredemølla aller først. House var noe nytt. Egentlig var timen satt opp til å være Jazz Dance, men i løpet av timene som har gått siden jeg booket timen i går, hadde det skjedd en forandring, og dermed ble det noe annet. Dette var med en av instruktørene som jeg tidligere bare har hatt i spinning, og det var morsomt å se ham i et ganske annet element. Han hadde bedre hofte-moves enn meg, for å si det sånn (og nei, det var ikke Kjekke-Jonas). Slitsomt, men gøy - og hadde det ikke vært slitsomt så hadde vel strengt tatt hensikten vært borte.

Det eneste som holdt meg litt tilbake i løpet av den siste halvtimen av dansingen, var et par korte, svært milde svimmelhetsanfall. Ettersom jeg donerte en halvliter blod i morges, var det jo egentlig skikkelig dustete av meg å kjøre så mye trening nå i ettermiddag, men jeg har aldri følt meg uvel etter blodgivning så jeg kjørte på - og det gikk jo bra. Jeg er jo, tross alt, Jernkvinnen. Ellerno.

Jeg kjører på videre med mer trening i morgen også. Premie til den som klarer å gjette hva det blir!

Forøvrig har en bekjent av meg nylig fullført sin 30DC (30 Days Challenge, for eventuelle nye lesere), og jeg tar skamløst æren for dette, ettersom jeg satte ham på idéen da jeg kjørte min 30DC i januar. Det er knakende festlig å se ens egen idé bli brukt av andre, og jeg nekter ikke for at det gir visse tanker om stormannsgalskap. Kanskje jeg burde skrive en bok?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening