Jeg vet ikke om det skyldes at instruktøren kanskje var litt snillere i dag, eller om det er jeg som har blitt flinkere til å skjønne trinn og rytme, men i dagens zumba følte jeg at jeg klarte meg mye bedre enn jeg har gjort den siste tiden. Det var kanskje en kombinasjon.
Noen mester er jeg ennå ikke; langt derifra. Derimot klarte jeg i dag å henge med godt nok til at jeg fikk tatt i skikkelig, og kjente hvordan det verket i bena allerede etter femten minutter. Fokuset på koordinasjonsevnen var ikke så høy at intensiteten måtte vike, og det er jo veldig bra, for det har tidvis vært et problem tidligere.
Det jeg liker så godt med dansetrening er at man trener så mange forskjellige muskler uten at man egentlig legger merke til det. Nå nettopp reiste jeg meg opp fra kontorstolen litt, og kjente med det samme at jeg har blitt stiv og støl i lårmusklene. Jeg blir nesten aldri stiv og støl etter trening lenger, så dette er en smerte jeg holder ut med glede. Jeg har blitt oppriktig glad i å ha vondt etter trening; det er da jeg virkelig føler at jeg har gjort en innsats og er i ferd med å få bedre form.
En føljetong om smerte, angst, mot, kjærlighet, håpløshet, dumdristighet, knuste drømmer og svette.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Jeg startet den opprinnelig for å motivere meg selv til å begynne med og fortsette med trening. Det har fungert i perioder, men nå for tiden...
-
Nå er det 8 dager siden sist, takket være en kombinasjon av nattevakter og sykdom. I løpet av forrige helg fikk jeg en brutal forkjølelse, o...
-
Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer t...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar