Dag 12: Yo!

I dag ville jeg prøve noe nytt, og valget falt på en gruppetime som ikke begynte før klokken 18:45. Treningstimer til slike tidspunkt innebærer at jeg må dra hjem etter jobb, i stedet for rett på trening, og spise først. Så i dag dro jeg altså rett hjem etter jobben, spiste middag, så litt TV, betalte noen regninger og sløvet på sofaen fram til det var på tide å komme seg avgårde.

Fytti katta så tungt det var å komme seg opp fra den sofaen, da. Oi oi oi. Det var dette som ble dagens virkelige utfordring - ikke treningsøkten. Men jeg klarte det. Med et lidende stønn halte jeg meg selv opp fra sofaen, pakket kjapt det jeg trengte, og dro ut i kulda igjen. En halvtime senere var jeg på plass, og følte meg allerede mye bedre. Faktisk så bra at jeg varmet opp litt på egen hånd før selve timen begynte, ettersom jeg hadde litt god tid.

Så begynte timen. Og hva var det jeg hadde meldt meg på? Jo; street dance. Du leste riktig. Street dance. Eller "gangsta dance" som jeg liker å kalle det. Hip hop og RnB og denslags. Jessda. Jeg har vel kanskje aldri følt meg mer malplassert før, men samtidig har jeg kanskje aldri blitt mer positivt overrasket. For dette var en utrolig slitsom og bra treningsøkt, og vi lærte faktisk en dans med koreografi, i motsetning til en del andre dansetimer hvor man egentlig mest bare trener aerobic ispedd varierte dansetrinn. Treneren, en svenske i fullt ghettosmurfkostyme, var skikkelig gøyal, motiverende og trivelig, og han overrasket meg etter timen med å først spørre om dette var min første gang (og det var det jo), og deretter utbryte "men herregud, da er du jo dritflink!". Jeg regner med trenere sier sånt hele tiden, men det var kult å høre likevel. Konklusjon: Dette skal jeg definitivt tilbake på. Meg. Vero. På street dance. Verden står virkelig ikke til påske.

Motivasjon

"Når du har minst lyst til å dra på trening, det er da det er aller viktigst at du gjør det", sa en sånn der Elixia-ansatt til meg for en måned siden. Disse ordene har jeg på besynderlig vis klart å lagre i hukommelsen min, og innimellom henter jeg dem fram når jeg føler motivasjonen dale. Både i dag og i går var motivasjonen relativt dalende. Jeg hadde egentlig mest lyst til å bare dra rett hjem etter jobb, spise middag, og tilbringe resten av ettermiddagen og kvelden på sofaen. Jeg klarte å ta meg sammen; for nå.

I dag prøvde jeg meg altså på en ny time med gruppetrening, og dette var den første som kun handlet om styrke. Timen ble ledet av en motiverende og drivende kar, og jeg befant meg nok en gang i en sal full av unge damer som var tusen ganger mer veltrente enn meg. Nok en gang lot jeg meg ikke stoppe av dette, og hang på så godt jeg klarte. Det gikk bedre enn jeg hadde fryktet. Vi trenet med vektstenger, og kunne henge på akkurat så mye vekt som vi selv var komfortable med, noe som gjorde at jeg fint klarte å henge med på alle øvelsene (men med noen kilo lettere vektstenger enn de fleste andre). Jeg følte meg riktig nok som en pusling, men man må jo begynne et sted.

Alle store muskelgrupper fikk kjøre seg gjennom denne timen, og jeg må innrømme en viss bekymring for denne venstre skulderen min som er så vrien. Jeg er rimelig sikker på at det har satt seg en liten betennelse der (nok en gang), og da er vel kanskje ikke styrketrening som går direkte på skuldermuskelen det lureste jeg kan drive med? Eller er det nettopp det som er det beste for å få den i bedre form? Noen som vet? Inntil jeg finner ut av det er det bare å dytte innpå med Ibuprofen for å døyve smertene. Jeg har holdt ut med dem i en måneds tid allerede, men nå begynner de å bli så høylytte at jeg begynner å få en mild hodepine på den siden, og det er lite gøy.

Men uansett; styrketimen var i bunn og grunn veldig bra, og jeg skal definitivt dra på den flere ganger, med eller uten muskelbetennelse. Jeg var kanskje ikke så motivert da jeg labbet avgårde fra t-banen til senteret, men én time senere følte jeg meg mye bedre.

Dag 10

Det kan se ut som om jeg startet uka med en hviledag, men i så fall ble dere lurt; jeg bare glemte å notere det i bloggen. Jeg var altså på trening i går også - ingen gruppetime da, jeg bare herjet litt omkring på egen hånd i en times tid. Litt tredemølle og sykling og denslags. Jeg er forsiktig med å ikke kjøre meg selv for hardt, så jeg styrte unna styrketrening og holdt meg til kondisjonen. 20 minutter på tredemølle minnet meg på hvorfor jeg ikke jogger; det høyre kneet mitt er ikke så begeistret for denslags, slik som det heller ikke er noe glad i å gå i trapper.

Da er det jaggu bra at det finnes gode alternativer. I dag var jeg tilbake på spinningtime, og tråkket i vei sammen med om lag 20 andre pesende og svettende tullinger (forøvrig var vi omtrent dobbelt så mange forrige gang; så lenge varer altså nyttårsforsetter). Dette utgjorde altså min tiende dag med trening på rad, og jeg er nærmest sprekkferdig av stolthet. Jeg er langt i fra så stiv og støl som jeg var for en uke siden, og tror jeg begynner å komme inn i en god rutine nå. Det sies at det tar omtrent tre uker å gjøre noe til en vane, så jeg har jo fremdeles litt å gå på. Tilfeldigvis er det jo også nå 20 dager igjen av 30DC, så innen måneden er over har jeg forhåpentligvis kommet godt inn i nye treningsvaner.

Noen har ytret en viss bekymring over at jeg trener hver eneste dag, og snakker om at restitusjon er viktig. La meg berolige dere: Restitusjon ER viktig, dette er jeg fullstendig klar over. Det varierer imidlertid hvor lang tid kroppen trenger til restitusjon, avhengig av hva man har utsatt den for og hvor øvet man er. For en gjentakende nybegynner som meg selv er f.eks. restitusjonstiden på styrketrening 2-3 dager. Dette overholder jeg helt fint; jeg trener ikke styrke mer enn 2-3 ganger i uken. Restitusjonstid for kondisjonstrening er derimot merkbart kortere; den er i boks når jeg er nede på hvilepuls igjen. Altså kan man uten problem trene kondisjon hver dag - og det er det jeg stort sett gjør. Så ingen grunn til bekymring, folkens; jeg vet hva jeg gjør, og jeg passer på å ikke kjøre for hardt. Hvis vi alle er ærlige med oss selv, så vet vi jo egentlig at jeg er for lat til å kjøre meg selv for hardt uansett, om jeg enn hadde hatt aldri så lyst. ;)

Ny gruppetime venter på meg i morgen, og da skal jeg prøve noe nytt igjen. Jeg gleder meg masse, og gruer meg litt.

Dag 8, uke 2

Full av ytterligere motivasjon kjører jeg på med uke 2 av mitt sinnssyke treningsopplegg, og jeg fant veien til Elixia nok en gang. Dagens gruppetime var pilates, og denne gangen var det magemusklene som fikk ta mesteparten av støyten. Jeg dro dit tidlig i formiddag, og har følt meg besynderlig lite stiv og støl resten av dagen, men det spørs om jeg ikke får litt mer vondt i morgen i stedet.

Pilates er jo som kjent bra for både muskler og holdning, og et viktig grep med denne treningsformen er pusteteknikker. Vi ble advart om at det ikke var uvanlig å føle seg kvalm etterpå dersom det var første gang, og selv om jeg har gjort både pilates og yoga tidligere er det ganske lenge siden sist, så kvalm ble jeg. Det var likevel ikke så ille å bære når jeg visste at det var fordi jeg hadde gjort noe riktig. Hurra hurra. Kvalmen ga seg forøvrig etter et par timer.

Jeg har begynt å prøve å snike meg på vekta. Det jeg ser er litt oppløftende. Jeg har faktisk gått bittelitt ned, noe som ikke er verst med tanke på at kostholdet mitt fremdeles lever sitt eget særdeles usunne liv. Kostholdet skal jeg først begynne å bryne meg på når jeg har kommet inn i gode treningsrutiner, så inntil videre får jeg bare være fornøyd med at jeg ikke lenger går OPP i vekt. Bare det i seg selv er jo revolusjonerende.

Ukesjubileum

Milde malurka, gjett hva, folkens! I dag var min syvende treningsøkt, noe som betyr at jeg har fullført en hel uke med mitt sinnssyke daglige treningsprogram. Bare tre uker og to dager igjen; det er nesten 1/4 på vei, det! Jeg er rent flabbergasted, for å si det på godt nynorsk.

Dagens time ble zumba, og det er skikkelig slitsomme greier. Denne treneren var en riktig luring, som flyttet seg fra den ene veggen til den andre i løpet av timen, slik at det vekslet på hvem som hadde henne rett foran seg. Jeg, som alltid pleier å gjemme meg bakerst for å gjøre det mindre åpenlyst at jeg er litt slappere enn majoriteten, ble derfor tatt litt på senga da treneren plutselig stod rett foran meg og kjørte på. Jeg kunne jo ikke tape ansikt, og presset meg selv mot uante grenser, og selv om jeg nesten fikk litt lyst til å gråte, så var det jo i bunn og grunn ganske ålreit.

Her er forøvrig noe annet som er ganske ålreit: Selv om jeg hev etter pusten gjennom hele den timen, normaliserte den seg overraskende fort etter at nedkjølingen var over. Kondisjonen HAR faktisk blitt en anelse bedre i løpet av denne uken som har gått, noe som er svært motiverende. Faktisk var dette så motiverende at jeg kastet meg på tredemølla i et kvarter etter at zumbaen var ferdig. En ny overraskelse møtte meg der: Til tross for å allerede ha en time med hopp og sprett bak meg, holdt jeg ut i relativt høyt (for meg) joggetempo lenger enn jeg hadde forventet. Skikkelig kult!

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre i morgen; det eneste jeg vet er at jeg må være ferdig og tilbake i sentrum innen 13:30, for resten av dagen er jeg opptatt. Valget står mellom skitur rundt Sognsvann (selv om jeg ikke aner om det egentlig er godt skiføre der; man må jo prøve seg fram), egentrening på Elixia, pilatestime på Elixia, eller ny runde med Jillian Michaels marerittprogram. Kanskje jeg skal trille terning om det i morgen.

20%

Det er så langt jeg har kommet gjennom min 30DC nå. 6 dager fullført, 24 igjen, altså 80%. Utrolig.

Det ble spinning igjen i dag, også kjent som Xcycling. I motsetning til Easy Xcycling, som var over etter 40 minutter, gikk denne timen i nettopp det - en time. Det var faktisk en betraktelig forskjell. Treneren fikk presset oss stakkars heseblesende tullinger betraktelig hardere på de ekstra 20 minuttene, og jeg lot meg presse. Ikke siden en gruppetrening jeg deltok på i Bristol for nesten to år siden, har jeg vært så fristet til å kaste inn håndkleet og gi meg, men jeg bet tenna sammen og holdt ut. Det var jeg veldig glad for og stolt over etterpå.

Jeg er fremdeles litt støl, og i dag kjenner jeg det spesielt godt i magemusklene, av en eller annen grunn. Det er jo kult, sikkert. Jeg er også uendelig sliten, og gleder meg til å sove lenge i morgen.

Fem dager!

Jeg har fullført 5 dager av min 30DC! Herre min julehatt, det hadde jeg aldri trodd. Det gir meg 25 dager igjen, noe som betyr at jeg har kommet 1/6 på vei. Wow!

I dag dro jeg tilbake til Elixia for ny gruppetime. Dagens meny var "Dance Step" - koreografert hopping rundt sånn der platåer av valgfri høyde. Jeg slet med å henge med, men det var mest fordi koreografien var veldig rotete og vanskelig å henge med på. Ingenting ble forklart på forhånd; dette var en time som hadde gått en stund fra før av, og de fleste som møtte opp var visst gjengangere, så jeg skjønner at instruktøren ikke tar en full introduksjon hver gang. Jeg hang nå på så godt jeg kunne, men det ble en del sporadisk flaksing med armene og tilfeldig snurring omkring. Jaja, sliten ble jeg i alle fall, og kjipt var det ikke, og mer enn det ber jeg vel ikke egentlig om.

Jeg har booket nok en ny time for morgendagen. Følg med for å se hva det blir! ;)