To på trening
Dagen er kommet. Min kjære samboer, heretter omtalt som Grevling, har gått til innkjøp av treningssko og blitt medlem på Sats sammen med meg. Etter noen uker med stigende motivasjon og fokus på kosthold og vektnedgang, har han altså kommet inn i fasen som er treningsgalskap.
Dette fremskrittet måtte selvfølgelig feires med en felles treningsøkt. Så til tross for at jeg allerede har vært på trening mandag, tirsdag og onsdag denne uken, bestemte jeg meg for å ta turen innom Ullevål i dag også, slik at vi kunne plage hverandre i fellesskap.
Vi tok oss god tid, og gikk gjennom en rekke ulike styrkeøvelser sammen. Dette var både for treningsutbytte, og for å kartlegge hvor på skalaen Grevling befinner seg for øyeblikket. Det er lenge siden sist han trenet, og det var viktig med en litt forsiktig start for å unngå potensielle skader. Både armer og ben fikk kjørt seg, noe vi begge kunne kjenne etter relativt kort tid.
Økten ble avsluttet med en halvtime på tredemølle. Grevling kjører sitt eget program fra en app som skal trene ham opp til å kunne løpe 5 km, mens jeg gikk for min egen greie hvor målet er å få totalt 10 minutters løpetid i makspuls. Vi var begge ganske klamme og røde i ansiktene da vi endelig gikk av og slepte oss opp trappene til garderobene.
Jeg klarte med nød og neppe å overtale ham til å bli med på litt lett uttøying før vi skiftet, noe jeg tror han vil takke meg for senere. På vei inn til garderoben ble jeg varslet av min ivrige og entusiastiske Fitbit om at jeg hadde nådd mine 10k skritt for dagen. Hura! Før vi deretter ruslet slitne og fornøyde ut av senteret, kjøpte vi hver vår proteinshake fordi det hadde vi jaggu fortjent.
I det store og det hele går det ganske bra nå for tiden. Jeg har holdt meg innenfor (og ofte under) kalorirammene nesten hver eneste dag, trener regelmessig, og merker at jeg er blitt litt mindre fysen på snop og snacks enn jeg var for noen uker siden. Jeg unner meg litt ca annenhver dag, men kun etter å ha sjekket at jeg har nok kalorier til overs etter alle måltider til at jeg kan tillate meg det.
Det bringer meg over til en fantastisk nyhet: Hennig-Olsen har laget en ny iskrem med 40% færre kalorier, og som faktisk smaker kjempegodt. Det finnes tre smaker på boks (500 ml) som har 330-350 kalorier per boks, i tillegg til en sjokoladeis på pinne med imponerende 120 kalorier. Jeg har ikke smakt de på boks ennå, men pinneisen prøvde jeg i går, og den var faktisk skikkelig god. Serien heter Nyt, og helt uten at Hennig-Olsen betaler meg for å skrive dette, er denne isen noe jeg absolutt vil anbefale for alle oss som sliter litt med å spise sunt og lett. Spesielt nå som vi går sommeren i møte VET jeg at jeg kommer til å få hyppig behov for is, og da er det fantastisk at det finnes et lettere, men like smakfullt, alternativ. Hipp hipp hurra for Hennig-Olsen! Jeg er offisielt en fan.
Jeg avslutter dagens notat med enda en gledelig nyhet: Vekten fortsetter å synke. Fra mitt tyngste, som jeg var på for ca halvannet år siden, har jeg nå klart å gå ned 10 kg. Dette betyr at jeg har kommet tre kilo under det som i 2012 var mitt utgangspunkt da jeg aller først begynte å trene på Elixia. Jeg kan ikke egentlig beskrive hvor god den følelsen er; det å vite at jeg har klart å snu en farlig trend, er på rett spor igjen, og at jeg nå har kommet et godt stykke unna det som har vært en ganske stygg maxvekt. Sammen med Grevling, som også har sett positive resultater på vekta etter at han begynte å legge om kostholdet, har jeg trua på at dette er noe vi kan fortsette med framover. Drømmen er å komme til legen i juni og få beskjed om at blodprøvene viser at jeg ikke lenger ligger i diabetessonen. Det vil være den beste bursdagsgaven jeg kan gi meg selv.
Dette fremskrittet måtte selvfølgelig feires med en felles treningsøkt. Så til tross for at jeg allerede har vært på trening mandag, tirsdag og onsdag denne uken, bestemte jeg meg for å ta turen innom Ullevål i dag også, slik at vi kunne plage hverandre i fellesskap.
Vi tok oss god tid, og gikk gjennom en rekke ulike styrkeøvelser sammen. Dette var både for treningsutbytte, og for å kartlegge hvor på skalaen Grevling befinner seg for øyeblikket. Det er lenge siden sist han trenet, og det var viktig med en litt forsiktig start for å unngå potensielle skader. Både armer og ben fikk kjørt seg, noe vi begge kunne kjenne etter relativt kort tid.
Økten ble avsluttet med en halvtime på tredemølle. Grevling kjører sitt eget program fra en app som skal trene ham opp til å kunne løpe 5 km, mens jeg gikk for min egen greie hvor målet er å få totalt 10 minutters løpetid i makspuls. Vi var begge ganske klamme og røde i ansiktene da vi endelig gikk av og slepte oss opp trappene til garderobene.
Jeg klarte med nød og neppe å overtale ham til å bli med på litt lett uttøying før vi skiftet, noe jeg tror han vil takke meg for senere. På vei inn til garderoben ble jeg varslet av min ivrige og entusiastiske Fitbit om at jeg hadde nådd mine 10k skritt for dagen. Hura! Før vi deretter ruslet slitne og fornøyde ut av senteret, kjøpte vi hver vår proteinshake fordi det hadde vi jaggu fortjent.
I det store og det hele går det ganske bra nå for tiden. Jeg har holdt meg innenfor (og ofte under) kalorirammene nesten hver eneste dag, trener regelmessig, og merker at jeg er blitt litt mindre fysen på snop og snacks enn jeg var for noen uker siden. Jeg unner meg litt ca annenhver dag, men kun etter å ha sjekket at jeg har nok kalorier til overs etter alle måltider til at jeg kan tillate meg det.
Det bringer meg over til en fantastisk nyhet: Hennig-Olsen har laget en ny iskrem med 40% færre kalorier, og som faktisk smaker kjempegodt. Det finnes tre smaker på boks (500 ml) som har 330-350 kalorier per boks, i tillegg til en sjokoladeis på pinne med imponerende 120 kalorier. Jeg har ikke smakt de på boks ennå, men pinneisen prøvde jeg i går, og den var faktisk skikkelig god. Serien heter Nyt, og helt uten at Hennig-Olsen betaler meg for å skrive dette, er denne isen noe jeg absolutt vil anbefale for alle oss som sliter litt med å spise sunt og lett. Spesielt nå som vi går sommeren i møte VET jeg at jeg kommer til å få hyppig behov for is, og da er det fantastisk at det finnes et lettere, men like smakfullt, alternativ. Hipp hipp hurra for Hennig-Olsen! Jeg er offisielt en fan.
Jeg avslutter dagens notat med enda en gledelig nyhet: Vekten fortsetter å synke. Fra mitt tyngste, som jeg var på for ca halvannet år siden, har jeg nå klart å gå ned 10 kg. Dette betyr at jeg har kommet tre kilo under det som i 2012 var mitt utgangspunkt da jeg aller først begynte å trene på Elixia. Jeg kan ikke egentlig beskrive hvor god den følelsen er; det å vite at jeg har klart å snu en farlig trend, er på rett spor igjen, og at jeg nå har kommet et godt stykke unna det som har vært en ganske stygg maxvekt. Sammen med Grevling, som også har sett positive resultater på vekta etter at han begynte å legge om kostholdet, har jeg trua på at dette er noe vi kan fortsette med framover. Drømmen er å komme til legen i juni og få beskjed om at blodprøvene viser at jeg ikke lenger ligger i diabetessonen. Det vil være den beste bursdagsgaven jeg kan gi meg selv.
Hei Vero! For noen uker siden husket jeg plutselig på at du hadde en blogg og jeg måtte inn å lese for å se hvordan det gikk med deg. :-)
SvarSlettJeg syntes du er flink! Vi har vært gjennom en del av det samme de siste årene med langdistanseforhold og alt det fører med seg og så det å bo sammen med et annet menneske slik at man skal få på plass nye rutiner sammen- det er ikke lett!
Så kult at samboeren din faktisk er med på livsstilsendringen din, det gjør jo alt så mye lettere. Jeg ble jo imponert over han da du for flere år siden annonserte på fb at han skulle se Pride and predjudice sammen med deg (kvalitetstegn), men han må jo bare være helt super som også er med på trening og kostholdsendring (he must be a keeper).
Heier på dere! Det kommer garantert tunge dager, men da er dere to som kan backe hverandre og så må man noen ganger bare bite tenna sammen og si quitting ain't a word in my vocabulary.
Hei Lynne! Så hyggelig å høre fra deg. :-) Livsstilsendringer er kanskje noe av det vanskeligste som finnes, så alle støttende ord mottas med enorm takknemlighet. Jeg er tilbøyelig til å mene at samboeren min er en keeper, og han har allerede backet meg gjennom noen tunge dager hvor det eneste jeg hadde lyst på var sjokoladekake og ostepop. :-P
SlettJeg er sjeldent på Facebook lenger, så jeg er ikke så flink til å få med meg hva som skjer i livene til alle fine mennesker jeg pleide å ha kontakt med før, men jeg håper du har det bra og trives godt sammen med din egen samboer. :-) Kanskje ses vi plutselig på laiv igjen?