Uke 18 er jeg endelig frisk (nok) igjen
Det har vært to lange uker med sykdom siden sist jeg skrev noe her, som vel var min forrige PT-time. Siden da har jeg vært sykmeldt fra jobb på grunn av luftveisinfeksjon (omtrent så gøy som det høres ut som), og helsa har ikke vært helt på topp akkurat. De fleste dagene har jeg heldigvis klart å være ute av sengen (og noen ganger ute av sofaen også), men jeg ble veldig fort sliten og kortpustet, så alt måtte gjøres rolig og forsiktig. Ikke den mest ideelle tilstanden for trening eller jobben min, altså.
I går var min første arbeidsdag igjen, og i dag ble første treningsdag. Ettersom det er onsdag, ble det spinning som skulle dra meg ut av min sykdomsfunk, og det fungerte ganske bra. Jeg tok det nok litt roligere enn jeg vanligvis ville gjort, for jeg er jo som vanlig redd for å overdrive og ende opp med å skade meg selv. Men det ble en god økt, jeg jobbet hardt, tok opptil flere sprinter i stående posisjon, og holdt ut hele timen.
I tillegg har jeg begynt å prøve å gå mer hver dag, og de siste fem dagene har jeg klart 10k skritt daglig. Det er et enormt framskritt for meg, og jeg merker det først og fremst ved at føttene føles litt såre og definitivt mer slitne enn normalt. Det verste med all denne gåingen er imidlertid ikke at jeg blir litt mer sliten (det tåler jeg), men at det tar så forbaska lang tid. Jeg går ikke spesielt fort, så 10k skritt for meg tar tett oppunder 2 timer. Det er 2 timer jeg kunne brukt på mye annet, og spesielt denne uken er ganske travel for meg - men det er noe jeg vil forsøke å prioritere.
I dag er forøvrig første dag på ca en uke hvor jeg ikke har spist noe snacks eller snop. Det var brutalt da jeg handlet på tom, sulten mage etter trening, men jeg klarte utrolig nok å ikke kjøpe noe. "Bare en liten sjokolade, det har du fortjent etter alle dine skritt OG spinning i dag ..." prøvde djevelen på skulderen min å overbevise meg om, men jeg klarte å si nei. Enn det. Nå flyr det griser utenfor vinduet mitt. Ta en titt ut - kanskje ser du dem, du også?
I går var min første arbeidsdag igjen, og i dag ble første treningsdag. Ettersom det er onsdag, ble det spinning som skulle dra meg ut av min sykdomsfunk, og det fungerte ganske bra. Jeg tok det nok litt roligere enn jeg vanligvis ville gjort, for jeg er jo som vanlig redd for å overdrive og ende opp med å skade meg selv. Men det ble en god økt, jeg jobbet hardt, tok opptil flere sprinter i stående posisjon, og holdt ut hele timen.
I tillegg har jeg begynt å prøve å gå mer hver dag, og de siste fem dagene har jeg klart 10k skritt daglig. Det er et enormt framskritt for meg, og jeg merker det først og fremst ved at føttene føles litt såre og definitivt mer slitne enn normalt. Det verste med all denne gåingen er imidlertid ikke at jeg blir litt mer sliten (det tåler jeg), men at det tar så forbaska lang tid. Jeg går ikke spesielt fort, så 10k skritt for meg tar tett oppunder 2 timer. Det er 2 timer jeg kunne brukt på mye annet, og spesielt denne uken er ganske travel for meg - men det er noe jeg vil forsøke å prioritere.
I dag er forøvrig første dag på ca en uke hvor jeg ikke har spist noe snacks eller snop. Det var brutalt da jeg handlet på tom, sulten mage etter trening, men jeg klarte utrolig nok å ikke kjøpe noe. "Bare en liten sjokolade, det har du fortjent etter alle dine skritt OG spinning i dag ..." prøvde djevelen på skulderen min å overbevise meg om, men jeg klarte å si nei. Enn det. Nå flyr det griser utenfor vinduet mitt. Ta en titt ut - kanskje ser du dem, du også?
Kommentarer
Legg inn en kommentar