Uke 20 overrasker

Sist jeg skrev var jeg endelig kommet meg etter sykdom og klar til å sette i gang med jevnlig trening igjen. Så innså jeg at jeg skulle på laiv en uke senere og nesten ikke hadde gjort noen forberedelser. Et helt kostyme var blant annet ikke engang påbegynt, symaskinen stod fremdeles i hyllen i gangen og samlet støv, og det meste av planer var kaos. Jeg skjønte at jeg måtte prioritere forberedelser fram til da, hvis jeg skulle klare å stille noenlunde forberedt og i kostyme, og dermed forsvant treningsrutinen ut av vinduet. Til gjengjeld fikk jeg, da laiven var i gang, tre dager hvor jeg stort sett levde på nøtter og frukt, så det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, som de sier.

Andre ting har også skjedd i løpet av disse siste par ukene. Jeg sendte inn en jobbsøknad, og fikk ganske snart tilbud om å komme til intervju. Så jeg har vært på jobbintervju. Det gikk så bra at de ba om referanser, og to dager senere ble jeg bedt om å komme til intervju nummer to. Det stod mellom meg og en annen, og de ville snakke litt mer med oss før de bestemte seg. En knapp time etter at det siste intervjuet var over, ble jeg oppringt og tilbudt ny jobb. Fast stilling, fulltid, som pasientkoordinator på sykehuset. Dagjobb. Ingen kveldsvakter, ingen helgevakter, fri alle røde dager. Drømmen med stor D. Noe fast og stabilt, på alle mulige måter. Rett og slett fantastisk. Jeg svever fremdeles på en sky av uforbeholden lykke. Dette betyr at regelmessig trening vil bli veldig mye lettere fra høsten av, når jeg starter i den nye jobben. Jeg har høye forhåpninger om å kunne reboote min suksess fra 2012 og 2013 da jeg kun jobbet dagtid den gang, og dro på trening hver ettermiddag etter jobb. Med fast arbeidstid var det også lettere å ha stabile måltider. Vekta begynte å gå opp igjen da jeg måtte tilbake til turnus, og jeg er forholdsvis sikker på at det har en sammenheng. Dette er derfor ekstremt gode nyheter.

I løpet av de siste par ukene har jeg også måttet fokusere litt på skolearbeid, da gruppen vår hadde frist for innlevering av prosjektoppgaven i går. Så det har vært litt hektisk, men nå som intervjuer og oppgaver er ferdige, har jeg kun trening og jobb å tenke på framover.

Jeg har vært flink til å gå mer, de siste ukene da. Jeg klarte faktisk seks dager på rad med 10k skritt, mens jeg vanligvis må jobbe litt for å komme forbi 6k. Det var jeg derfor veldig fornøyd med. Og det var jakten på skritt som dro meg ut av sofaen i kveld også, på selveste 17. mai. Som ensom og venneløs hadde jeg ingen planer for dagen, og feiret derfor med is fra fryseren og Netflix, og den feiringen ble så hard at jeg til kvelden følte et genuint ønske om og behov for å komme meg ut og gå en tur. Så da gjorde jeg det. Det var mildt og lyst, til tross for at klokken var nesten 21 om kvelden, og det gikk ikke mange minutter før jeg også prøvde meg på litt lett jogging.

Slik holdt jeg på i ca halvannen time. For det meste spasering, men med et og annet innslag av jogging nå og da - når jeg orket. Jeg utforsket områder i nærheten av hjemmet mitt, og fant veien opp til Linderud, derfra til Bjerke, og så hjem igjen. Jeg fikk 8k skritt, og pulsen fikk jobbe litt. Jeg var fornøyd. Jeg skulle selvsagt ønske dette ikke ble ukas eneste treningsøkt (jeg skal jobbe i helgen, og vet jeg ikke kommer til å orke trening da), men den var bedre enn ingenting. Og joggingen var faktisk ikke det verste i verden. Kanskje jeg skal gjøre litt mer av det.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening