Uke 15 tar fire på rad

Ukas fjerde dag og ukes fjerde treningsøkt. Noen ganger imponerer jeg meg selv. Dessverre også ukas siste treningsøkt, for i dag kom kjæresten på helgebesøk, og dermed blir det ikke så mye trening før han reiser igjen. Da er det greit å ha klart fire dager med godt arbeid først, så jeg kan ta helg med god samvittighet.

Jeg prøvde meg på en Styrke og Core-time i dag - en gruppetime ledet av min egen PT.  Det var 45 minutter hvor jeg fikk trene så godt som hele kroppen, uten pause, i et (for meg) nokså høyt tempo. Det var slitsomt og effektivt, og da de 45 minuttene var gått var jeg skikkelig takknemlig for å være ferdig. Selv om timen var super, var den kanskje litt over mitt nivå, da flere av øvelsene måtte byttes ut med langt enklere varianter. Etter å ha følt meg litt svevende og ovenpå de siste par dagene, var dette absolutt en vekker som minnet meg på at jeg fremdeles har langt igjen å gå. Laaaaangt. Men det er okay, det er sikkert bra å virkelighetsorienteres litt nå og da.

Helgen kommer ikke til å by på så veldig mye aktivitet. Jeg planlegger å gå halve veien hjem fra jobb i morgen, i tillegg til at det sikkert blir 2-3 timers byvandring på søndag, når det både er Turist i egen by (gratis inngang til diverse museum og aktiviteter) og Community Day i Pokemon Go. Lørdag er avtalt spilldag, så den vil hovedsaklig utspille seg i sofakroken.

Alt i alt er jeg fornøyd med ukas innsats, og progresjonen jeg har gjort. Etter de tunge styrkeløftene på tirsdag er jeg sjokkerende lite stiv og støl, så det kan virke som om kroppen tilpasser seg ganske bra. Dette er gode nyheter, og det kan bli interessant å se hvordan dette utvikler seg videre. Nå som snøen endelig har smeltet (de fleste steder), vurderer jeg å kanskje begynne med jogging igjen. Jeg savner litt mine runder rundt Sognsvann, tross alt.

Av annet nytt har jeg endelig møtt en innleveringsoppgave på skolen som jeg ikke fikk bestått, og det betyr at jeg ikke får ta eksamen i programmering i juni. Dermed kan jeg slutte å stresse med det mest krevende og hektiske faget, noe som både er litt skuffende men samtidig også en lettelse. (Jeg hater Java-programmering. Virkelig virkelig avskyr det.) Jeg kan fokusere mer på trening nå, og det kan være lurt å prioritere helsen mer. Så jeg velger å se det positive i nederlaget. Mindre stress ved siden av jobb (som er stressende nok i seg selv), og mer tid til andre ting. Det kan jeg leve med.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening