En god slutt på en god uke

Etter fem treningsøkter denne uka var jeg usikker på om jeg skulle ta en tur til Elixia i dag også. Det hadde vært ganske deilig å bare slabbe omkring hjemme i pysjen hele dagen, tross alt. Men så gikk jeg på vekta, som hadde gått opp siden sist gang (ca tre uker siden), og jeg fikk en brutal påminnelse om at det ikke er noe som heter "hviledag" når man desperat prøver å kvitte seg med ganske mange kilo. 

Så jeg dro til Elixia igjen. Gulroten var at det skulle bli rolig trening i dag, en avslappende time med Yin yoga, som generelt er ganske rolig og behagelig. Fleksibilitet og kontroll framfor styrke og høy puls. Viktig, det også, og langt mer behagelig å trene. Og det var en deilig time som jeg kunne kose meg med, og jeg var i godt humør da jeg var ferdig. Ikke bare fordi timen var bra, men også mye fordi jeg faktisk hadde kommet meg ut av leiligheten og gjort noe. Enkelte dager er det en stor utfordring for meg, spesielt hvis jeg ikke har noe jeg er nødt til å gjøre (sånn som jobb eller obligatorisk tilstedeværelse på skolen), så hver dag jeg klarer å gjøre noe er en seier. Jeg har hatt mange seiere denne uken. 

For å kunne si at jeg har fått opp pulsen i det minste litt i dag, kom jeg litt tidlig og tok 10 minutter på en sykkel først, som oppvarming. Mens jeg satt der merket jeg at jeg godt kunne ha sittet en stund lenger, men så hadde jeg jo en yogatime jeg skulle rekke. 

Vekta har kanskje godt opp, men kroppen min føles likevel bedre nå enn for en uke siden. Det er generelt litt mindre vondt og ubehagelig å bevege på meg, og det er en smule lettere gå i trapper - det merket da jeg gikk opp trappene fra t-banen på vei hjem i ettermiddag. Som om kroppen har blitt minnet på at den har muskler der inne et sted, og at den får lov til å bruke dem. Det var vel på tide.