Mer drypp
Tirsdag var tiltenkt styrketrening. Nå er det jo nesten en hel uke siden sist. Må ikke glemme styrken, jeg prøver jo tross alt å bli mindre pinglete, ikke mer.
Imidlertid begikk jeg den fatale nybegynnertabben å besøke Elixia midt i den mest hektiske tidsperioden, hvor folk flest tar en treningsøkt - klokken seks om ettermiddagen. Dårlig planlegging fra min side, høyst urut, men slik ble det. Dette resulterte i en nesten håpløs jakt på en ledig benkpressbenk (heter det det?), som jeg omsider rett og slett ga opp. Jeg var ikke tålmodig nok til å stå og henge rundt benkpressbenkene for å vente på at en skulle bli ledig, og hver gang jeg gløttet bortom for å se om situasjonen hadde bedret seg, ble jeg skuffet.
Det ble derfor ingen benkpress i dag. I stedet kjørte jeg på med litt tyngre ammo på det jeg fikk til av trening med manualer. Både triceps og biceps fikk en økning fra 10 til 12 kg (repetisjonene ble til gjengjeld halvert, men det skal visstnok være bedre med færre og tyngre repetisjoner). Skulderpress ble holdt på 7 kg, også her med 3 x 5 reps. Innimellom lot jeg armer og skuldre hvile litt ved å ta en liten haug med utfall.
Etterpå bar det avgårde til tredemølla. Jeg bestemte meg for å doble distansen i dag, fra den gode gamle trygge ene kilometeren, til skumle vonde truende TO kilometer - hovedsaklig for å kompensere for mangelen på benkpress. (Joda, dårlig kompensering, jeg vet, men man gjør det man orker.) Og DA ble det mye svetting da.
Herregud som svetten dryppet. Det var helt jævlig, men det var også ganske tilfredsstillende da jeg endelig kom i mål. Jeg hadde ikke gitt meg, og jeg fullførte mine to kilometer, før jeg fikk en ekstra halvkilometer i løpet av nedkjølingen som gikk over fem minutter. Totalt brukte jeg 17,5 minutter på de to kilometrene (pluss fem minutter og en halvkilometer på nevnte nedkjøling). Ifølge mine ustabile beregninger betyr dette ca 8,5 minutter i snitt per kilometer - noe som for meg er helt ålreit. Kanskje litt mer enn ålreit, gitt at den andre kilometeren var tyngre enn den første.
Jeg velger å kalle det en slags framgang. I alle fall ikke en forverring. Det er gøy å merke at man holder ut litt lengre enn man gjorde før. Det er nesten så jeg begynner å synes løping er gøy. Nesten.
Onsdag blir hviledag, men torsdag har jeg planer om å kjøre på videre, og satser på å gjøre noe hver dag deretter ut uka. Krysser fingre for at jeg klarer å gjennomføre. Må jo skjerpe meg.
Imidlertid begikk jeg den fatale nybegynnertabben å besøke Elixia midt i den mest hektiske tidsperioden, hvor folk flest tar en treningsøkt - klokken seks om ettermiddagen. Dårlig planlegging fra min side, høyst urut, men slik ble det. Dette resulterte i en nesten håpløs jakt på en ledig benkpressbenk (heter det det?), som jeg omsider rett og slett ga opp. Jeg var ikke tålmodig nok til å stå og henge rundt benkpressbenkene for å vente på at en skulle bli ledig, og hver gang jeg gløttet bortom for å se om situasjonen hadde bedret seg, ble jeg skuffet.
Det ble derfor ingen benkpress i dag. I stedet kjørte jeg på med litt tyngre ammo på det jeg fikk til av trening med manualer. Både triceps og biceps fikk en økning fra 10 til 12 kg (repetisjonene ble til gjengjeld halvert, men det skal visstnok være bedre med færre og tyngre repetisjoner). Skulderpress ble holdt på 7 kg, også her med 3 x 5 reps. Innimellom lot jeg armer og skuldre hvile litt ved å ta en liten haug med utfall.
Etterpå bar det avgårde til tredemølla. Jeg bestemte meg for å doble distansen i dag, fra den gode gamle trygge ene kilometeren, til skumle vonde truende TO kilometer - hovedsaklig for å kompensere for mangelen på benkpress. (Joda, dårlig kompensering, jeg vet, men man gjør det man orker.) Og DA ble det mye svetting da.
Herregud som svetten dryppet. Det var helt jævlig, men det var også ganske tilfredsstillende da jeg endelig kom i mål. Jeg hadde ikke gitt meg, og jeg fullførte mine to kilometer, før jeg fikk en ekstra halvkilometer i løpet av nedkjølingen som gikk over fem minutter. Totalt brukte jeg 17,5 minutter på de to kilometrene (pluss fem minutter og en halvkilometer på nevnte nedkjøling). Ifølge mine ustabile beregninger betyr dette ca 8,5 minutter i snitt per kilometer - noe som for meg er helt ålreit. Kanskje litt mer enn ålreit, gitt at den andre kilometeren var tyngre enn den første.
Jeg velger å kalle det en slags framgang. I alle fall ikke en forverring. Det er gøy å merke at man holder ut litt lengre enn man gjorde før. Det er nesten så jeg begynner å synes løping er gøy. Nesten.
Onsdag blir hviledag, men torsdag har jeg planer om å kjøre på videre, og satser på å gjøre noe hver dag deretter ut uka. Krysser fingre for at jeg klarer å gjennomføre. Må jo skjerpe meg.
Håper resten av uka har vært bra!
SvarSlettHeia spreke-Vero! :-)