Siste innspurt

Som vanlig har jeg ikke helt klart å trene riktig så mye som jeg har håpet. Min ambisiøse plan var å trene hver dag fram til julaften, men det har ikke gått.

Søndag kom og gikk uten stort annet trening enn en heftig ryddesjau hjemme (som noen kanskje vil påstå er trening nok i seg selv, og jeg er tilbøyelig til å være enig). Det var en kjedelig prioritering, men den var også nødvendig.

Heller ikke i dag vil jeg få tid, her hvor jeg nå sitter og skal vaske gulv, lage krumkaker og brente mandler, koke grøt og løpe ut for å kjøpe et par småting i løpet av de neste tre timene. No rest for the wicked.

Plasteret på såret er at jeg klarte å skvise inn en yogatime i går - mellom gavelevering hos søsteren min i Drammen, juletrehandling (som ble fraktet hjem delvis av buss og delvis av mine stadig sterkere muskler), litt kakemekking og en middagsavtale. Puh. Hvert år tenker jeg at jeg skal ha alt klart innen den 21. desember, slik at jeg bare kan slappe av og nytte de siste dagene fram mot julaften, og hvert år feiler jeg (men jeg blir gradvis bedre; i år var jeg for eksempel ferdig med alle gavene med god margin).

Denne yogatimen jeg stresset avgårde til var gull verdt. Akkurat det jeg trengte i ett av årets mest hektiske dager. Det var også alt for lenge siden sist jeg hadde vært på den, og jeg det var fint å være tilbake. Det er alltid så god, rolig stemning i yogasalen, og jeg slutter aldri å forundre meg over hvor fysisk krevende en så rolig aktivitet kan være. Jeg var glad for å kjenne at jeg fremdeles kan stå med strake knær og legge hendene under føttene. Jeg klarte også å komme opp i en sjanglende (som vanlig) skulderstående. Ikke verst.

Selv om det ble siste økt før jul, blir det forhåpentligvis ikke siste økt denne uka. Romjula kommer jo, og siden jeg jobber de fleste nettene av den, blir det lite sosialisering på meg, noe som betyr bedre rom for å stikke innom mitt lokale Elixia på kvelden, før nattevakten begynner. Så vi satser på litt juletrim, slik at morgendgens ribbesvor kan knaskes uten alt for dårlig samvittighet.

Riktig god jul til dere alle (begge)!

Nerdens julehevn

Det er bare noen få dager igjen til jul. Kjøkkenskapet er fullt av snop. Kjøleskapet er fullt av mat og julebrus. Fryseren er full av riskrem. Kjøkkenbenken er full av pepperkaker og ingridienser til blivende krumkaker og Delfiakake. I en liten haug på badegulvet ligger treningstøyet i en odør av stram svette etter ukas innsats. For første gang på jeg vet ikke hvor lenge, er jeg faktisk litt fornøyd med meg selv. Jeg har ikke ligget på latsiden. Jeg har vært flink.

Jeg tok en dobbelttime på fredag. Først spinning med Kjekke-Jonas, hvor jeg egentlig hadde tenkt å ta det rolig fordi jeg skulle ta en annen time rett etterpå. Jeg klarte selvfølgelig ikke å ta det rolig. Det er faktisk helt umulig i de timene der. Jeg får alt for mye motivasjon og energi til å slække, og før jeg vet ordet av det er 55 minutter gått og jeg halvt ligger over styret på spinningsykkelen og gisper etter luft. Da var det jo kjekt at jeg slepte meg rett inn i boksesalen etterpå.

Boksetimene har jo heller ikke for vane å være nevnverdig rolige, men her måtte jeg faktisk ta meg selv i nakken et par ganger i løpet av økten, rett og slett fordi jeg fikk et par små strøk av svimmelhet. Jeg vekslet mellom å gi (nesten) alt, med både slag og spark, til å omtrent bare henge på sekken for å hente meg inn igjen. Jeg ønsket at jeg hadde hatt en større drikkeflaske.

Om jeg angret på dette ville stuntet? Selvsagt ikke. Jeg var knallfornøyd da jeg slepte meg hjem etterpå og koste meg med en god middag med verdens beste samvittighet til dessert.

Så kom lørdag. Styrkedag. Jeg bestemte meg for å plage de store muskelgruppene; det er jo de viktigste. Først ti minutters oppvarming på elipsemaskin. (Noen ting forandrer seg aldri.) Så benkpress. Jeg liker å begynne med benkpress, kanskje fordi det er den jeg synes er tyngst, så det er greit å ta den i starten, før jeg blir for sliten til å presse noe som helst. Fremdeles 30 kg (og der blir jeg nok en stund før jeg legger på noe mer), men denne gangen klokket jeg inn hele 7 repetisjoner. Dette, kunne Fitocracy fortelle meg etter at jeg hadde loggført, var en ny rekord. Juhu! Nå skimter jeg 8 repetisjoner i horisonten. Så gøy!

Etter benkpress fulgte først knebøy, så markløft. Videre skulderpress (5 kg på manualer nå, ye!), utfall med manualer, og biceps curl (8 kg på manualer). Jevnt over holdt jeg meg på 3 x 10 på alle disse, bortsett fra utfall som fikk 6 x 10 fordi utfall er jævlig men har også en magisk effekt.

Avsluttet med 1 km på tredemølla som vanlig. Jeg var langt unna den tidligere rekorden på 6:49, men det var som forventet.

Håper å få til en økt eller to før julaften, men vi får se. Det er litt å gjøre sånn helt på tampen, både av rydding og vasking og baking og pakkelevering og sosialisering. I tillegg har jeg fremdeles ikke spilt ferdig Dragon Age Inquisition (enda det er over en måned siden jeg kjøpte det - SKANDALE). For lite tid, for mye liv.

Desembertanker

Etter en god langhelg i Paris kom jeg rullende hjem mandag ettermiddag, og jeg syntes unektelig at klærne satt litt strammere enn før jeg dro. Huff. Dermed bar det rett avgårde til boksetime på Colosseum med Aristo. Ingen tid å miste. Det er jo snart jul, og lageret med julesnop i kjøkkenskapet blir bare større og større.

Den boksetimen var vel strengt tatt min første treningstime på en ukes tid eller så, og den gjorde derfor litt ekstra godt - og litt ekstra vondt. Det ble mye fokus på spark denne gangen, og det syntes jeg var helt supert. Pulsen kom seg godt opp, og jeg fikk utløp for litt aggressjon - for det meste rettet mot meg selv.

Jeg er ikke egentlig fornøyd med min egen innsats i år, sånn generelt. Jeg har trenet mindre enn jeg har gjort de siste par årene, samtidig som kostholdet har vært helt på trynet. Jeg har gått opp i vekt i stedet for ned. Jeg har vært slapp og lat og umotivert og til tider giddeslaus. Ikke bare når det gjelder trening, men når det gjelder livet generelt. Når jeg nå ser tilbake, ser jeg at depresjonen egentlig har hatt et litt for godt grep på meg fra rundt påsketider og utover, og jeg har ikke klart å riste den av meg for mer enn noen dager av gangen. Jeg har vært mindre aktiv, mindre sosial. Jeg har følt meg ekkel og stygg og kjedelig og særdeles mindreverdig. At jeg ikke har hørt til eller passet inn noe sted. Mine faste Elixia-sentre har vært unntaket, noe som bare gjør det enda mer dustete at jeg ikke har tilbragt mer tid der. Jeg har skammet meg over hvor lite flink jeg har vært, og jeg har respondert på den skammen ved å trekke meg enda mer unna og bare latt meg selv forfalle. En slags straff. Hurra for irrasjonelle, selvutslettende depresjonstanker- og følelser.

Jeg har ikke egentlig troen på nyttårsforsetter, men i desember 2011 bestemte jeg meg for å trene hver dag i hele januar 2012 - og det fungerte. Situasjonen min da var noe annerledes enn nå, blant annet hadde jeg en mindre krevende jobb med en mer normal arbeidstid som ikke ga meg en døgnrytme fra helvete. Jeg er derfor usikker på om jeg ville klare å gjennomføre samme konsept i januar som kommer, men det hadde jo vært et fint mål å strekke seg mot. Om så bare for å prøve å samle sammen litt ekstra movitasjon for 2015.

Ikke at jeg har gitt meg for i år, altså. Jeg sikter på minst et par treningsøkter til denne uka, pluss noen i neste uke. Det blir neppe nok til å kompensere for all fråtsingen som unektelig ligger rett rundt hjørnet og lurer, men det vil da være bedre enn ingenting. Så får jeg bare håpe at jeg klarer å klatre ut av denne gropa etter hvert. Ting må jo bli bedre.

Adventstrening

Hei hå så var det advent igjen. Etter advent følger jula, og vi vet alle hva som skjer i jula. Mot bedre vitende begynner fråtsingen, gjerne så det går på samvittigheten løs. Jeg kjenner meg selv godt, og har allerede begynt å hamstre. En stor plate Fruktnøtt og to poser Julemarsipan fra Nidar ligger allerede klart i skapet (med streng formaning om at det ikke skal røres før tidligst lille julaften, må vite), og tre søte glassflasker Dahls julebrus (den eneste riktige julebrusen) ligger i kjøleskapet og godgjør seg. (Jeg hadde tidligere en pakke marsipanpølser men de, øhm, forsvant visst på mystisk vis. Ahem.)

Men dette er bare begynnelsen. Det kommer til å bli mer. Mer marsipan. Mer brus. Mer sjokolade. Jeg skal lage Delfia-kake og krumkaker og brente mandler. Pepperkaker må man selvfølgelig ha. To pakker riskrem ligger også parat i fryseren, klar til å runde av et bedre ribbemåltid på selveste julekvelden, og sannsynligvis ha nok rester til første juledag også. Forhåpentligvis. Kanskje. Litt.

Så joda, jul skal det bli, og den kommer alltid fortere enn man tror. Best å skvise inn så mye trening som mulig enn så lenge.

Tradisjonen tro har jeg vært flinkere til å trene enn jeg har vært til å blogge. Forrige lørdag var en merkedag for mitt vedkommende - for første gang på minst en måned, kanskje nærmere to, fikk jeg endelig anledning til å dra på spinningtime med Elixias superstjerne, Jan Tore. Lørdagsmorgener faller så lett ut for meg, når jeg nå jobber hver tredje helg pluss litt ekstra, og har vært så mye bortreist de helgene jeg har hatt fri. Da jeg omsider parkerte meg på min faste plass i salen nå forrige lørdag, merket jeg hvor utrolig mye jeg har savnet de timene. De er så fantastiske, og det formelig oser treningsglede (og svette) fra hele salen. Jeg vet ikke om noen andre treningstimer en lørdag morgen som har folk på venteliste - og dette er en ganske stor spinningsal med plass til godt over 50 mennesker, kanskje nærmere 100. Ikke rart det blir varmt der inne.

Jeg storkoste meg mens svetten sakte rant nedover panna, og resten av dagen og kvelden spradet jeg rundt med masse energi, følte meg nesten uforskammet opplagt, og fikk gjort nesten alt jeg hadde planlagt å gjøre av både husarbeid og handling og matlaging. Nydelig.

Da var jeg ikke like flink på søndag, som ble fullstendig dedikert til å spille Dragon Age Inquisition. Jeg hadde vel kanskje ikke tenkt å bruke fullt så mange timer på å spille, men plutselig det blitt kveld, gitt. Mandag var ikke stort bedre. Selv om jeg hadde planlagt å dra på boksing, innså jeg (da jeg la meg klokken 9 mandag morgen) at jeg neppe ville klare å stå opp tidlig nok til det, og der tok jeg ikke feil.

Tirsdag, derimot, ble det en solid styrkeøkt. Jeg tok for meg alle de store muskelgruppene, med benkpress og markløft og knebøy. Fremdeles 30 kg på pressene, og fremdeles 6 repetisjoner, hvorav den siste alltid er særdeles skjelvende og lite elegant - men det går. Etterpå drylte jeg like gjerne til med utfall også, i tillegg til noen biceps curls og skulderpresser. Må passe på disse skuldrene mine, sjø. Vil ikke at den ekle muskelbetennelsen skal komme tilbake (men den har vært flink og holdt seg borte veldig lenge nå; jeg tror det har hjulpet å ikke jobbe så mye på ortopeden lenger).

Så mye arbeid har ikke benmusklene mine vært nødt til å gjøre på veldig lenge. Det kjente jeg godt dagen etter. Og enda mer på torsdag. Herre jemini, da var det ikke bare-bare å sette seg ned på do.

Mens jeg nå sitter her på jobb klokken 05 en fredag morgen, er jeg litt stolt over at jeg kom meg på trening på torsdag også. Det ble ikke helt som planlagt, men det ble. Egentlig skulle jeg ta en spinningtime, men den timen begynte 17:15 og jeg klarte ikke å komme meg opp av senga før 18. Derfor ble det i stedet litt elipsemaskin, litt mer benkpress, fire runder med planking (drep meg), og 50 cruncher til slutt. Etter at jeg innså at den spinningtimen var tapt, hadde jeg egentlig gitt opp tanken om torsdagstrening, så jeg var rimelig fornøyd med at jeg endte opp med å ta en liten tur likevel før jeg dro på jobb. Ikke verst for en gammel latsabb som egentlig bare vil sitte i sofaen og spille X-box!

Neste mål er å klare å stå opp tidsnok til å ta en boksetime i ettermiddag. Den begynner 17:30, så da må jeg ramle ut av senga senest 16:30 hvis det skal gå. Vi krysser fingrene, håper på det beste, men forventer ingen mirakler.

Ønsker begge mine lesere en riktig god advent!