Ynkrygg

En 80 år gammel Vero krøket seg til spinning i dag. Det måtte bli spinning i stedet for Styrke & Core, av hensyn til den latterlig stive og støle korsryggen etter gårsdagens PT-galskap. Styrketrening to dager på rad blir litt for meget for denne gamle skrotten.

Neivel, så er jeg kanskje ikke egentlig 80 år, men det har føltes sånn i dag. I alle fall på ryggen. Jeg merker svært godt de hundre millioner markløftene på femti tusen kilo som jeg løftet i går. Det er en smerte jeg koser meg med, for all del, men fytti katta så mye jeg koser meg, da gitt. Etter dagens spinningtime skulle jeg på besøk hos venner, og der halvt lå jeg i sofaen og ynket meg nesten hele kvelden - med verdighet og eleganse!

Men spinningtimen var flott, selv om ryggen var vond og ekkel gjennom hele løpet. Ni intervalltopper på ganske høy intensitet ledet an av Super-Sissel holdt imidlertid et godt grep om oppmerksomheten min, slik at jeg i løpet av den perioden var mer fokusert på svetten som rant nedover ansitket mitt enn jeg var på støle muskler. Takk og pris.

Og nå, nå skal jeg legge meg. I senga. På magen. Med tusen puter dandert rundt meg for optimal støtte og komfort. Mens jeg syter litt for meg selv i mørket. I morgen er det ny kveldsvakt på jobb, hvilket betyr at jeg vil gå glipp av yoga. Upraktisk, for det tror jeg ryggen min virkelig kunne satt pris på. Jeg tror ikke den vil sette pris på masse løping og stress og kanskje noe løfting av pasienter, så jeg får krysse fingrene for en rolig aften.

Au.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

Snart 50

Aprilsnarr? Faktisk ikke.