Uken som gikk

Jeg har ikke vært flink til å blogge denne uken, men jeg har vært flink til å trene. Her kommer en kjapp oppsummering, bare sånn at ingen skal tro at det eneste jeg har gjort har vært å ligge på sofaen og se på TV.

Mandag: Spinningdagen. 70 flotte minutter hvor jeg vekslet mellom å hate meg selv og å være stolt over meg selv. 70 minutter som gikk overraskende fort - som vanlig. Det nye skjermsystemet med pulsbelter kom i gang, men jeg har ennå til gode å kunne kjøpe et slikt belte, på grunn av økonomien. Det er imidlertid ikke noe hastverk for min del. Clara gjør fremdeles en veldig god jobb, og selv om jeg naturligvis vil elske å ha navnet mitt på storskjerm foran en svær spinningsal, er det også noe jeg kan klare meg helt greit uten. Da trenger jeg egentlig mer en ny treningsbukse, for min nåværende (som jeg kjøpte i fjor sommer) har jeg slitt hull på nå, og det hullet vokser seg gradvis større. Nye joggesko er også en prioritet; de jeg har nå er snart to år gamle, og det merkes.

Tirsdag: Jeg skulle egentlig ha PT-time, men litt kluss i kalenderen gjorde at PT-Alex printet ut en rutine for meg som jeg skulle gjennomføre på egenhånd. Det gikk ganske greit, og jeg tror kanskje jeg satte en ny rekord på romaskinen (500 meter på 2:14). Ikke store rekorden, men jeg innbiller meg at det var i alle fall et par sekunder kjappere enn jeg har klart tidligere. Kanskje?

Onsdag var hviledag. Det var deilig.

Torsdag prøvde jeg noe nytt. Gruppetimen het 3D Strength, og jeg hadde hørt mye bra om det fra moren til venninnen min, så jeg hadde bestemt meg for å prøve. Den passet så fint inn i timeplanen rett etter arbeidsdagen, også var jeg jo litt nysgjerrig. Kort fortalt, tror jeg kanskje jeg døde litt den dagen. Dette var jævlig. En time hvor vi kombinerte puls, styrke og bevegelighet, hvor delene med bevegelighet var de eneste som ikke gjorde at jeg hadde lyst til å drukne meg i vannflaska mi. Basert på navnet på timen var jeg jo innstilt på at det ville bli styrketrening, så det gikk også forholdsvis greit (vondt, men greit). Derimot var jeg ikke innstilt på delene med puls, hvor spesielt hopping i forskjellige variasjoner stod på menyen. Hva ER det med disse hoppeøvelsene som til enhver tid stalker meg? Drit og dra, hoppehelvete! Vi er altså fremdeles ikke venner, i tilfellet det skulle være uklart.

Fredag: Støl og vond etter gårsdagen, men jeg var likevel fast bestemt på å dra tilbake til boksetimen hos Mester Aristo. Det angret jeg ikke på, selv om jeg gispet etter luft som fisk på land opptil flere ganger i løpet av timen. For ikke å snakke om de mageøvelsene han tvang oss gjennom helt til slutt. Også denne gangen, som sist, var det forholdsvis uproblematisk å partne opp sammen med en ukjent person. Jeg tror kanskje jeg begynner å bli litt flinkere med akkurat dette. Jeg friker ikke lenger ut av tanken på å dra til den timen alene. Ikke så veldig, i alle fall.

Lørdag: Spinningdag igjen. Denne uka var Jan Tore tilbake (hurra!), og han tok med seg sin Halloween-time med god stemningsmusikk og umenneskelig varme kostymer og masker. Fullstendig sprø, som alltid. Det var full jubel og applaus i en tettstappet spinningsal, og svetten rant fra både ansikt og armer denne dagen. Jeg befant meg langt utenfor komfortsonen. Kjempeslitsomt og kjempegøy.

Halloween-spinning med Jan Tore = best!

Søndag ble også hviledag. Den føltes velfortjent. Så kan jeg være uthvilt og klar for en ny uke. Neste uke kommer jeg til å gå glipp av mange faste timer, for jeg har en haug med kveldsskift foran meg. I det minste har jeg en PT-time spikret, som vil sikre innsatsen minst én av disse formiddagene. Så får vi se hvordan det blir med resten.