Klynk

-
Jeg har vondt! I musklene. Spesielt benmusklene. Au! Men mest av alt: Hurra! Jeg er ganske sikker på at denne smerten kommer av gårsdagens styrkeøkt, og da kanskje spesielt de 35 kiloene på knebøy, og jeg nyter den. Jeg nyter den sånn som normale folk nyter alkohol. (Jeg nyter ikke egentlig alkohol. Jeg bøtter det ned på ekte trøndersk vis og håper det virker så raskt som mulig.) Jeg kjenner på den og smaker på den og lukter på den (den lukter som svette, for de som måtte lure), og så koser jeg meg med den, og så blir jeg kanskje litt høy på den, fordi den får meg til å føle meg så awesome.

Ingenting fikser vonde, støle muskler så bra som å ligge på sofaen og se på Downton Abbey - bortsett fra yoga. Derfor skjemmer jeg meg bort meg begge deler i dag.

Etter det som kanskje var mitt livs mest hektiske time etter jobb i dag, hvor min framtids skjebne potensielt ble avgjort (en fram-og-tilbake-historie som det ville ta en evighet å fortelle, men det handler om studieplaner), var yogatimen virkelig noe jeg trengte. Ikke bare for å roe de vonde musklene, men også for å roe det hyperstressa hodet. Og den hjalp. Virkelig. De 70 minuttene, som på underlig vis klarte å både få meg svett og sliten samtidig som jeg følte meg rolig og avbalansert, kom som bestilt. Jeg tenkte nesten ikke på problemene mine i det hele tatt, og kroppen fikk vridd og strukket på seg, og jaggu kom jeg meg opp i skulderstående denne gangen, og klarte å holde meg der nesten helt fram til siste dype pust (i alle fall et minutt), og med noe mindre vakling og flaksing enn tidligere.

Ikke for det; jeg kjenner fremdeles at jeg er støl, altså. Yoga hjelper, men det er ingen øyeblikkelig mirakelkur. Heldigvis, for hvis det hadde vært SÅ lett å bli kvitt stølheten, hadde jeg blitt i tvil om hvor ekte den egentlig var. Dessuten fører den til at jeg kan slenge meg ned på sofaen og se en episode Downton Abbey med verdens beste samvittighet, så det skal jeg gjøre nå - men først skal jeg avslutte med noen bilder, bare fordi det er så lenge siden sist, og enhver blogg med respekt for seg selv må jo ha bilder:

Klatring i Ekebergparken. Fordi jeg kan!

Har mistet så mange kilo at det er vanskelig å holde på alt og ta bilde samtidig. 

Nærbilde av vekttapet. Ikke verst! 

Skriver mer i morgen! Da er det premiere på høstsesongens PT-eventyr. Følg med!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

-
Det finnes et Elixia-senter på Røa i Oslo som er eksklusivt og fancy. Det åpnet i fjor, og er det eneste Elixia-senteret i hovedstaden som har svømmebasseng. Flere svømmebasseng, faktisk. Og vannsklie. Og boblebad. Og flere badstuer. Det er et aldri så lite badeparadis, og paradis må man betale ekstra for. Derfor har ikke fattigfranser som meg tilgang der, men akkurat i disse dagene har de en liten kampanje hvor alle Elixia-medlemmer kan komme og prøve. Ettersom den planlagte spinningtimen med min nye yndlingsinstruktør allerede var fullbooket med lang venteliste innen jeg husket at det var mandag i dag, bestemte jeg meg for å ta turen til Røa i stedet. Jeg er ikke medlem med tilgang til Røa Bad, så jeg kunne ikke booke meg på en gruppetime i basseng gjennom nettsidene, slik jeg vanligvis booker mine timer. I stedet stod det i mailen at vi kunne ringe for å reservere plass dersom vi ville prøve en gruppetime. Jeg var nysgjerrig på noe som het Aqua Fit; 45 minutter med styrke- og kond
Les mer

Snart 50

-
Nei, jeg snakker ikke om min egen alder. Jeg snakker selvfølgelig om Elixias 25/90-konkurranse, som jeg maste så mye om i april. Jeg skrøt jo voldsomt over at jeg rundet mine 25 treningsdager etter én måned, og at jeg selvfølgelig skulle gå for 50. Vel, nå nærmer det seg. Jeg regner med å motta min andre toalettmappe i løpet av neste uke. Tøft, hæ? Kveldens aktivitet ble en time yoga. Oi oi, det var lenge siden sist, men til tross for dette syntes jeg timen gikk overraskende greit. Jeg har utvilsomt blitt sterkere i armer og overkropp, for jeg holdt ut enkelte posisjoner mye lengre nå enn jeg gjorde tidligere, og sjeldent følte jeg behov for å kollapse i en skjelvende, døende bylt (bare noen få ganger). Ikke ble jeg kvalm, heller. Duverden. Jeg begynner nesten å innbille meg at den halvannen uken med treningsfri kan ha hatt en positiv effekt. Over til noe litt på siden, må jeg nevne en veldig morsom treningsside jeg har oppdaget i dag, nemlig Fitocracy . Joda, det finnes hundrevis
Les mer

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

-
En fjerdedel av året er allerede forbi, og selv om jeg elsker at det endelig er vår i luften, er jeg mildt sjokkert over hvor fort denne tiden til stadighet går. Tre treningsmåneder er allerede fullført, og nå er det bare tre igjen før sommerferie. Med en viss skuffelse må jeg nok innse at jeg ikke vil rekke å bli så "fit for beach" som jeg skulle ønske innen da, men jeg får i det minste stå på og gjøre så godt jeg kan. Resultatet vil uansett være en bedring fra i dag, og det er jo det viktigste.  April, altså. Måneden hvor alles hellige nyttårsløfter ligger døde og begravet i grøftekanten, og treningsinstitusjoner prøver å gjenopplive disse ved hjelp av diverse motiverende tiltak. Selv om motivasjonen min fremdeles står mirakuløst sterkt hos meg, står jeg ikke tilbake for å benytte meg av disse tiltakene når jeg uansett har de tilgjengelige.  Det første finner jeg hos Elixia. I år som i fjor kjører de sin 25/90-kampanje, som skal motivere medlemmene til å trene minst
Les mer