Hjem til Elixia
"Au. Au. Au. Au. Au. Lyden av en Vero som går ned en trapp etter en times styrketrening. Jeg har savnet deg, Elixia."
Dette ble dagens oppdatering på Facebook, få minutter etter å ha stavret meg ut fra Colosseum. Sissel er en fabelaktig instruktør som er et monster i styrkerommet, og det var kanskje i overkant optimistisk av meg å velge hennes Styrke & Core som den første styrketimen på en måned. Min plan om å også ta spinningtimen hennes etterpå ble kansellert delvis av at jeg var blitt litt kvalm, delvis av at jeg var blitt litt svimmel, og delvis av at Sissel nærmest beordret meg til å dra hjem og hvile etter dagens innsats. Du vet du har gjort det bra når instruktøren gir slik tilbakemelding.
Dæggern. En hel måned uten styrketrening. Fanden ta deg, sommerferie. Det gjorde så vondt, så vondt. Ikke åpnet jeg høstsesongens treningsregime med lette vekter, heller. Det var tanken i utgangspunktet. "Første gang på en måned, ta det lett og rolig i dag, Vero" sa jeg til meg selv mens jeg ruslet til Majorstuen fra Ullevål i et bedagelig tempo og smattet i meg et beger Skyr. Men dere vet vel hvordan jeg er. Når jeg kommer i treningstøyet og setter griselabbene mine inne i speilsalen er det som om noen skrur på Hulken-knappen i nakken min, og jeg klarer ikke å IKKE gi alt. Resultatet blir jo da for det meste ganske bra, men sånn som akkurat i dag, etter såpass lang pause, så blir muligens resultatet at jeg blir invalid i morgen. Det finner jeg ut når jeg skal komme meg opp til jobb i morgen tidlig. Jeg skjelver allerede bare ved tanken.
Men det er godt å være tilbake, altså. Jeg koser meg med smertene, jeg. Det er jo positive smerter. Ikke sånn tannpine-smerter eller hodepine-smerter som bare kommer og er plagsomt helt uten mål og mening. Disse smertene har begge deler. Nå skal jeg fortsette å bli sterkere. Hurra!
Jeg skal tilstå en viss dovenskap nå i helga som har gått. Uken etter at jeg kom hjem fra ferie har vært mye preget av rydding og vasking hjemme, trøtte dager på jobb, søvnløse netter og en temmelig ødelagt døgnrytme. Jeg ville gjerne dra på en Power-time i går formiddag, men skjønte da jeg våknet klokken halv tre på ettermiddagen at det hadde utgått. Så lovet jeg at DENNE uken skal jeg gjøre en skikkelig innsats, og det mente jeg.
Treningsplanene er lagt for resten av uken. Jeg skal forsøke å gjøre noe hver dag. Spinning i morgen, mer Styrke & Core på onsdag, dansing på torsdag, yoga på fredag, spinning på lørdag og Power på søndag. Også skal jeg få sykkelsko i morgen, og det blir selvfølgelig stor stas!
Noe annet jeg våget meg på i dag, var vekta. Der har jeg heller ikke vært på en måneds tid, og jeg var livredd for hvordan det ville utarte seg. Jeg ble positivt overrasket - jeg ligger fremdeles omtrent på samme nivå som før. To uker i USA med amerikanske måltider og mellommåltider (her snakker vi snacks, sjokolade, kaker, brus og junkfood i bøtter og spann, altså) har visst ikke hatt noen stor effekt på meg. Merkelig, men på en gledelig måte. Kanskje er det fordi jeg har vært så aktiv fra morgen til kveld hver eneste dag. Jeg har ikke drevet med noe trening, unntatt den ene joggeturen som nesten tok livet av meg, men jeg har slettes ikke sittet på ræva heller, så kanskje det hjalp. Kanskje de få utfallene og knebøyene jeg gjorde mens jeg stod i kø på Disneyland bidro bittelitt. Uansett årsak, så er jeg fornøyd med situasjonen. Jeg hadde forventet verre.
Nå blir det altså å stramme inn i tiden framover. Å stramme inn treningsvanene blir ikke den store utfordringen, tror jeg. Å stramme inn kostholdet blir verre. Ikke minst føler jeg meg særdeles motvillig til å måtte lage måltidene mine selv igjen. Det er så herlig å bare bli servert! Men i går stekte jeg laks, så jeg er litt flink, da.
Avslutningsvis vil jeg ønske velkommen til et nytt treningssemester. La oss håpe jeg klarer å knekke noen barrierer i løpet av høsten.
Dette ble dagens oppdatering på Facebook, få minutter etter å ha stavret meg ut fra Colosseum. Sissel er en fabelaktig instruktør som er et monster i styrkerommet, og det var kanskje i overkant optimistisk av meg å velge hennes Styrke & Core som den første styrketimen på en måned. Min plan om å også ta spinningtimen hennes etterpå ble kansellert delvis av at jeg var blitt litt kvalm, delvis av at jeg var blitt litt svimmel, og delvis av at Sissel nærmest beordret meg til å dra hjem og hvile etter dagens innsats. Du vet du har gjort det bra når instruktøren gir slik tilbakemelding.
Dæggern. En hel måned uten styrketrening. Fanden ta deg, sommerferie. Det gjorde så vondt, så vondt. Ikke åpnet jeg høstsesongens treningsregime med lette vekter, heller. Det var tanken i utgangspunktet. "Første gang på en måned, ta det lett og rolig i dag, Vero" sa jeg til meg selv mens jeg ruslet til Majorstuen fra Ullevål i et bedagelig tempo og smattet i meg et beger Skyr. Men dere vet vel hvordan jeg er. Når jeg kommer i treningstøyet og setter griselabbene mine inne i speilsalen er det som om noen skrur på Hulken-knappen i nakken min, og jeg klarer ikke å IKKE gi alt. Resultatet blir jo da for det meste ganske bra, men sånn som akkurat i dag, etter såpass lang pause, så blir muligens resultatet at jeg blir invalid i morgen. Det finner jeg ut når jeg skal komme meg opp til jobb i morgen tidlig. Jeg skjelver allerede bare ved tanken.
Men det er godt å være tilbake, altså. Jeg koser meg med smertene, jeg. Det er jo positive smerter. Ikke sånn tannpine-smerter eller hodepine-smerter som bare kommer og er plagsomt helt uten mål og mening. Disse smertene har begge deler. Nå skal jeg fortsette å bli sterkere. Hurra!
Jeg skal tilstå en viss dovenskap nå i helga som har gått. Uken etter at jeg kom hjem fra ferie har vært mye preget av rydding og vasking hjemme, trøtte dager på jobb, søvnløse netter og en temmelig ødelagt døgnrytme. Jeg ville gjerne dra på en Power-time i går formiddag, men skjønte da jeg våknet klokken halv tre på ettermiddagen at det hadde utgått. Så lovet jeg at DENNE uken skal jeg gjøre en skikkelig innsats, og det mente jeg.
Treningsplanene er lagt for resten av uken. Jeg skal forsøke å gjøre noe hver dag. Spinning i morgen, mer Styrke & Core på onsdag, dansing på torsdag, yoga på fredag, spinning på lørdag og Power på søndag. Også skal jeg få sykkelsko i morgen, og det blir selvfølgelig stor stas!
Noe annet jeg våget meg på i dag, var vekta. Der har jeg heller ikke vært på en måneds tid, og jeg var livredd for hvordan det ville utarte seg. Jeg ble positivt overrasket - jeg ligger fremdeles omtrent på samme nivå som før. To uker i USA med amerikanske måltider og mellommåltider (her snakker vi snacks, sjokolade, kaker, brus og junkfood i bøtter og spann, altså) har visst ikke hatt noen stor effekt på meg. Merkelig, men på en gledelig måte. Kanskje er det fordi jeg har vært så aktiv fra morgen til kveld hver eneste dag. Jeg har ikke drevet med noe trening, unntatt den ene joggeturen som nesten tok livet av meg, men jeg har slettes ikke sittet på ræva heller, så kanskje det hjalp. Kanskje de få utfallene og knebøyene jeg gjorde mens jeg stod i kø på Disneyland bidro bittelitt. Uansett årsak, så er jeg fornøyd med situasjonen. Jeg hadde forventet verre.
Nå blir det altså å stramme inn i tiden framover. Å stramme inn treningsvanene blir ikke den store utfordringen, tror jeg. Å stramme inn kostholdet blir verre. Ikke minst føler jeg meg særdeles motvillig til å måtte lage måltidene mine selv igjen. Det er så herlig å bare bli servert! Men i går stekte jeg laks, så jeg er litt flink, da.
Avslutningsvis vil jeg ønske velkommen til et nytt treningssemester. La oss håpe jeg klarer å knekke noen barrierer i løpet av høsten.
Hurra for at høsten er her, i allefall treningsmessig! :-) For meg er som regel høsten den delen av året der jeg klarer å være ganske aktiv, så håper det kan bli slik i år også.
SvarSlettHeia spreke-Vero! Og velkommen hjem fra sommerferie, høres ut som om du har hatt det helt topp!