Ferietrening? Joa.
Så jeg har altså kommet meg til junaiten, til selveste California. Her har jeg vært i en uke, og selv om det har vært en god del aktivitet, kan jeg ikke med god samvittighet kalle det for faktisk TRENING. Fram til i dag.
Mandag for en uke siden var hovedsaklig tilbragt på fly, så da skjedde det ikke stort annet. Tirsdag våknet jeg opp til en varm solskinnsdag, hvor aktivitetsnivået begrenset seg til litt kosesvømming i hotellbassenget og så noen timer med vandring i Hollywood. Onsdag bestod for det aller meste av venting, ettersom jeg teamet opp med de to personene i verden som kanskje har dårligst retningssans og kartlesertalent, og det var disse som sørget for bil. Det hele endte med at jeg til slutt kostet på meg taxi likevel, men da var allerede mesteparten av dagen kastet bort, og humøret noe redusert. Men så kom torsdag og reddet meg, for da dro jeg til Universal Studios, og dermed fikk jeg en full dag med vandring. Ikke store utfordringen for kondisjonen eller styrken akkurat, men utholdenheten fikk kjørt seg litt. Jeg la meg med lett hovne føtter den kvelden. Fredag kom så, og var befriende vandringsfri, i forhold til dagen før. Jeg dro til Santa Monica og Venice Beach, hvor hovedaktivitetene ble svømming blant de store bølgene og sykling langs stranden. Heller ikke her ble det den store kondisjonstesten, for det var jo ikke akkurat noen spinningbane, men jeg fikk i alle fall tråkket litt, og det var herlig. Så. Så kom lørdag. Gode guder, lørdag. Disneyland. Åpent til midnatt. Jeg ankom ca klokken 11, og var i konstant bevegelse resten av dagen og kvelden og delvis natten. Gå hit og dit, stå i kø, gå mer, stå mer i kø - milde malurka så sliten man blir i bena av å stå så mye! Hvis jeg trodde føttene var hovne etter torsdagen, var det ingenting mot hvordan de så ut og føltes etter Disneyland. Jeg sluknet som en druknet kakerlakk. Søndag kom til slutt, og selv om den begynte sakte og rolig, ble det også her etter hvert en del vandring og sightseeing med shopping i Hollywood. Fremdeles ikke av et kaliber jeg vil definere som ordentlig trening, men jeg var innmari sliten, i alle fall. Og vondt hadde jeg.
Men i dag begynte en ny uke, og jeg startet tidlig og friskt med en joggetur fra hotellet til McArthur Park (som bare lå noen kvartaler unna), og deretter et par runder rundt parken og området omkring. Til sammen jogget/haltet/stavret jeg meg fram i ca 45 minutter, under den sviende hete Los Angeles-solen, og fikk opp pulsen skikkelig for første gang på over en uke. Det kjentes. Det tok ikke mer enn ti minutter etter at jeg var ferdig med turen, før lårene begynte å klage. (Vel, strengt tatt begynte de å klage et kvarters tid FØR jeg var ferdig.) Selv etter at jeg tøyet ut i hotellbassenget var jeg så støl at det gjorde vondt å gå opp trappene til rommet etterpå. Den smerten følte jeg strengt tatt at jeg fortjente, for bortsett fra denne ene joggeturen har jeg ikke vært så veldig treningsflink. Noen utfall og knebøy nå og da mens jeg har ventet på et eller annet (bil, buss, kø, whatnot), noen sit-ups ved bassengkanten, men ingenting imponerende. Ingenting i nærheten av innsatsen jeg har til vanlig.
Det er kanskje derfor man kaller det "ferie."
Mandag for en uke siden var hovedsaklig tilbragt på fly, så da skjedde det ikke stort annet. Tirsdag våknet jeg opp til en varm solskinnsdag, hvor aktivitetsnivået begrenset seg til litt kosesvømming i hotellbassenget og så noen timer med vandring i Hollywood. Onsdag bestod for det aller meste av venting, ettersom jeg teamet opp med de to personene i verden som kanskje har dårligst retningssans og kartlesertalent, og det var disse som sørget for bil. Det hele endte med at jeg til slutt kostet på meg taxi likevel, men da var allerede mesteparten av dagen kastet bort, og humøret noe redusert. Men så kom torsdag og reddet meg, for da dro jeg til Universal Studios, og dermed fikk jeg en full dag med vandring. Ikke store utfordringen for kondisjonen eller styrken akkurat, men utholdenheten fikk kjørt seg litt. Jeg la meg med lett hovne føtter den kvelden. Fredag kom så, og var befriende vandringsfri, i forhold til dagen før. Jeg dro til Santa Monica og Venice Beach, hvor hovedaktivitetene ble svømming blant de store bølgene og sykling langs stranden. Heller ikke her ble det den store kondisjonstesten, for det var jo ikke akkurat noen spinningbane, men jeg fikk i alle fall tråkket litt, og det var herlig. Så. Så kom lørdag. Gode guder, lørdag. Disneyland. Åpent til midnatt. Jeg ankom ca klokken 11, og var i konstant bevegelse resten av dagen og kvelden og delvis natten. Gå hit og dit, stå i kø, gå mer, stå mer i kø - milde malurka så sliten man blir i bena av å stå så mye! Hvis jeg trodde føttene var hovne etter torsdagen, var det ingenting mot hvordan de så ut og føltes etter Disneyland. Jeg sluknet som en druknet kakerlakk. Søndag kom til slutt, og selv om den begynte sakte og rolig, ble det også her etter hvert en del vandring og sightseeing med shopping i Hollywood. Fremdeles ikke av et kaliber jeg vil definere som ordentlig trening, men jeg var innmari sliten, i alle fall. Og vondt hadde jeg.
Men i dag begynte en ny uke, og jeg startet tidlig og friskt med en joggetur fra hotellet til McArthur Park (som bare lå noen kvartaler unna), og deretter et par runder rundt parken og området omkring. Til sammen jogget/haltet/stavret jeg meg fram i ca 45 minutter, under den sviende hete Los Angeles-solen, og fikk opp pulsen skikkelig for første gang på over en uke. Det kjentes. Det tok ikke mer enn ti minutter etter at jeg var ferdig med turen, før lårene begynte å klage. (Vel, strengt tatt begynte de å klage et kvarters tid FØR jeg var ferdig.) Selv etter at jeg tøyet ut i hotellbassenget var jeg så støl at det gjorde vondt å gå opp trappene til rommet etterpå. Den smerten følte jeg strengt tatt at jeg fortjente, for bortsett fra denne ene joggeturen har jeg ikke vært så veldig treningsflink. Noen utfall og knebøy nå og da mens jeg har ventet på et eller annet (bil, buss, kø, whatnot), noen sit-ups ved bassengkanten, men ingenting imponerende. Ingenting i nærheten av innsatsen jeg har til vanlig.
Det er kanskje derfor man kaller det "ferie."
Kommentarer
Legg inn en kommentar