Selvtillit

Alle har disse dagene hvor man egentlig helst bare vil bli på sofaen hele ettermiddagen etter jobb, fordi man er sliten og trøtt og har sovet for lite, spist for lite, eller bare rett og slett har en dårlig dag. Dette var en sånn dag for meg. Sliten, stiv og støl etter to dager med styrketrening, og innmari trøtt etter dårlig søvn og lange arbeidsdager. Etter å ha kommet hjem, spist middag og funnet sofaen, hadde jeg ikke nevneverdig lyst til å dra ut igjen. Da jeg fikk melding fra dansevenninnen min om at hun var syk og ikke kom i dag, dalte motivasjonen enda litt mer.

Evnen til å motivere meg selv er imidlertid i stadig bedring, så det kommer kanskje ikke som noen stor overraskelse på mine trofaste lesere at jeg klarte å overtale meg selv til å dra likevel. Det ble jo ingen dansing på meg forrige torsdag, på grunn av alle forberedelsene til 17. mai og Grand Prix-fest, så jeg tenkte at det ville være for gæli om det skulle gå hele TRE uker mellom disse timene som jeg jo liker så godt. Dessuten hadde jeg spist litt vingummi på jobb i dag, og hatt Nugatti på det ene knekkebrødet mitt, så det var bare å skjerpe seg.

Jeg kom meg altså til timen, og fikk en fantastisk kondisjonsøkt. Jeg befinner meg ikke lenger bakerst i salen, og ikke i midten, heller. Nå stiller jeg meg fremst, for dette KAN jeg. Så mye selvtillit i en gruppetime har jeg kanskje aldri hatt før, og det er en litt rar men også veldig kul følelse. Dansegulvet på Pigalle neste!

Kommentarer

  1. Tøffing!
    Jeg er som alltid stinn av imponasje.

    Heia danse-Vero! :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

Snart 50

Aprilsnarr? Faktisk ikke.