I am Ironfish

Nå er det to uker siden sist jeg besøkte bassenget på Domus Athletica. Som nevnt i forrige bloggpost har treningslysten vært noe redusert i det siste på grunn av søvnmangel, og etter forrige svømmetur hvor jeg nesten ble druknet av alle som plasket rundt meg, følte jeg veldig lite for å dra tilbake dit forrige helg.

Dette kompenserte jeg for i dag, ved å svømme dobbelt så langt og dobbelt så lenge som jeg pleier å gjøre. I stedet for 2 km på én time, svømte jeg i dag 4 km på to timer. Og i motsetning til sist gang jeg var der, var det ikke fullt av bøllete, plaskende mannfolk som tok opp all plass - ellers hadde jeg neppe holdt ut så lenge.

Denne galskapen om å doble svømmingen kom fra Fitocracy. Dette fabelaktige nettsamfunnet (som jeg tydeligvis ikke kan skryte nok av) har nemlig Achievements (oppnåelser) som man får hver gang man har nådd et konkret mål, og man får ekstra poeng av å tjene disse. En av disse oppnåelsene heter I am Ironfish, og den får du ved å svømme 4 km på én økt. Da jeg så denne, visste jeg at jeg måtte ha den, og da ble det slik. Det føltes som en evighet, og den siste timen begynte armer og ben å bli mer og mer støle, men det var ikke snakk om at jeg skulle kaste inn håndkleet før jeg var i mål.

Fra å ha begynt formiddagen med "jeg er trøtt og sliten, kanskje jeg bare skal droppe svømmeplanen for i dag" var det litt av en helomvending å komme til "ta deg sammen, nå drar du til bassenget og så svømmer du fire jævla kilometer." Jeg hadde i utgangspunktet mest lyst til å bare tilbringe hele dagen på sofaen, men fy pokker så glad jeg er for at jeg tok meg sammen. Jeg følte meg nærmest uovervinnelig da jeg forlot Domus Athletica etter de to timene, og det er fremdeles sant som det er sagt: Man angrer ikke på en treningsøkt. Jeg husker utallige ganger jeg har angret på at jeg droppet trening, men ikke en eneste gang har jeg angret på at jeg har dratt.

Jernfisken. Det er tittelen jeg kan smykke meg med etter dagens innsats. To timer, fire kilometer. Slå den, du!