Reddet av dansen
Dette har vært enda en sånn dag hvor motivasjonen for å gå utendørs og komme meg på trening har vært faretruende lav. Mye av ettermiddagen gikk med på å se på TV og sulle omkring på internett, og plutselig var det bare tre kvarter til det skulle starte en dansetime som jeg tidligere hadde planer om å dra på. Jeg begynte å veie for og imot, og innså at dette var en felle som jeg måtte komme meg ut av snarest; hvis jeg først begynner å gruble på hvorvidt jeg skal dra på trening eller ikke, så blir det vanligvis ikke. Uten å tenke noe mer, kastet jeg treningstøyet i sekken, dro på meg jakka og hastet ut i minusgradene (men veldig snille minusgrader, altså). Det var jo en dansetime, og til og med en dansetime jeg ikke hadde vært på før, så hvordan kunne jeg vel gå glipp av det?
Timen het Music Video Dance, og var en sånn rosa time, altså en happening, noe som ikke står fast på programmet. Dette var jeg veldig lei meg for etter at timen var over, for den var helt super og jeg hadde virkelig kunnet tenke meg å dra på denne jevnlig. Instruktøren, en kjempesøt og morsom kar som het Martin, var utrolig flink til å lære bort dansetrinn, og da han skrøt til oss ni jentene i salen om at vi tok alt så raskt, tenkte jeg at det var da slettes ikke noe rart når han var så flink til å forklare. Konseptet med timen, som navnet kanskje tilsier, er at man lærer trinn og koreografi brukt i musikkvideoer. I dag fikk vi lære koreografien til Bad Romance, og det som til å begynne med føltes komplisert og skummelt, gikk over til å bli lekende lett og kjempekul trening. Jeg storkoste meg hvert øyeblikk, og skulle ønske timen hadde vært dobbelt så lang.
Til vanlig holdes denne timen på Kalbakken, men det er langt herfra og ikke inkludert i sone 1 som jeg kan trene innenfor. Le sukk. Ingenting er som å finne sin nye yndlingstime og så måtte ta til takke med den ene smakebiten. På en annen side er det kanskje like greit, for jeg har vel egentlig nok yndlingstimer fra før av, og sliter allerede litt med å prioritere hva jeg skal dra på opptil flere ganger i uka. Men hvis noen trener på Elixia Kalbakken, så kan jeg virkelige anbefale denne timen med Martin, altså. Dette var kanskje den beste dansetimen jeg noen gang har hatt, og det inkluderer kurset jeg tok på danseskole i fjor høst. Bravo til Elixia og Martin!
Timen het Music Video Dance, og var en sånn rosa time, altså en happening, noe som ikke står fast på programmet. Dette var jeg veldig lei meg for etter at timen var over, for den var helt super og jeg hadde virkelig kunnet tenke meg å dra på denne jevnlig. Instruktøren, en kjempesøt og morsom kar som het Martin, var utrolig flink til å lære bort dansetrinn, og da han skrøt til oss ni jentene i salen om at vi tok alt så raskt, tenkte jeg at det var da slettes ikke noe rart når han var så flink til å forklare. Konseptet med timen, som navnet kanskje tilsier, er at man lærer trinn og koreografi brukt i musikkvideoer. I dag fikk vi lære koreografien til Bad Romance, og det som til å begynne med føltes komplisert og skummelt, gikk over til å bli lekende lett og kjempekul trening. Jeg storkoste meg hvert øyeblikk, og skulle ønske timen hadde vært dobbelt så lang.
Til vanlig holdes denne timen på Kalbakken, men det er langt herfra og ikke inkludert i sone 1 som jeg kan trene innenfor. Le sukk. Ingenting er som å finne sin nye yndlingstime og så måtte ta til takke med den ene smakebiten. På en annen side er det kanskje like greit, for jeg har vel egentlig nok yndlingstimer fra før av, og sliter allerede litt med å prioritere hva jeg skal dra på opptil flere ganger i uka. Men hvis noen trener på Elixia Kalbakken, så kan jeg virkelige anbefale denne timen med Martin, altså. Dette var kanskje den beste dansetimen jeg noen gang har hatt, og det inkluderer kurset jeg tok på danseskole i fjor høst. Bravo til Elixia og Martin!
Kommentarer
Legg inn en kommentar