PT-ros

Jeg fikk ros av PT-Alex i dag. Først fordi jeg tok initiativ til å starte oppvarming helt av meg selv, før timen begynte (jeg var tidlig ute, så hva ellers skulle jeg gjøre?) - jeg måtte ikke tro at han ikke fikk det med seg, kunne han etterpå informere meg om. Senere fordi jeg tok sit-ups, helt opp; selv om jeg har gjort dette før, har jeg aldri gjort det i en PT-time, og i alle fall ikke så mange repetisjoner som i dag. PT-Alex så (igjen) litt overrasket ut, på en bra måte. Enda litt senere fordi jeg kjørte på med flere repetisjoner på en øvelse enn han hadde bedt meg ta (jeg kunne jo ikke avslutte før jeg hadde nådd et rundt tall, lett ocd-drevet som jeg er). Og til sist fikk jeg ros for å generelt være entusiastisk, motivert og utholdende. Jeg fikk til og med en belønning: Timen avsluttet vi med et kvarter på elipsemaskinen, og etter den økten vi hadde kjørt først, føltes dette litt som å komme hjem og legge seg på sofaen. Jeg tror aldri jeg har kost meg så mye på en elipsemaskin før, som disse siste femten minuttene av PT-timen.

Den lange skildringen av alle grusomhetene jeg ble utsatt for i dag, får jeg spare til en annen gang. Nå er det sent og jeg trenger å komme meg i seng helst for en time siden. Men vit at jeg har trenet i dag, og at jeg trenet hardt og bra. Hurra!