Dagens innlegg blir kanskje historiens korteste, for jeg er i skrivende stund superdeprimert etter å ha fått vite at konserten med Muse neste onsdag nettopp har blitt avlyst. Jeg skal derfor nå krølle meg sammen under pleddet, se på Doctor Who og vurdere om jeg kanskje gidder å trøstespise yoghurtis. Ja, jeg er SÅ deprimert at jeg ikke engang er sikker på om jeg orker å trøstespise. Da er det ganske ille.
Men før denne tragedien slo ned og knuste all livsvilje og evne til å føle glede, hadde jeg en veldig kul og morsom time med Street Dance, til tross for å være mer støl enn jeg har vært på flere måneder takket være terroren fra PT-Alex i går.
Litt yoga i morgen vil forhåpentligvis gjøre meg litt bedre, hvis jeg bare kan slutte å grine lenge nok til at jeg kommer meg avgårde.
En føljetong om smerte, angst, mot, kjærlighet, håpløshet, dumdristighet, knuste drømmer og svette.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Nå er det 8 dager siden sist, takket være en kombinasjon av nattevakter og sykdom. I løpet av forrige helg fikk jeg en brutal forkjølelse, o...
-
Jeg startet den opprinnelig for å motivere meg selv til å begynne med og fortsette med trening. Det har fungert i perioder, men nå for tiden...
-
Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer t...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar