Har jeg fått fasong?
Gjennom dagens time med zumba fikk jeg mange gode anledninger til å se meg selv i speilet mens jeg danset. (Eller "danset," da jeg fremdeles ikke er nevneverdig flink til dette.) I løpet av den tiden la jeg merke til et par ting:
1. Den røde nyansen som dekker hele ansiktet mitt når jeg blir sliten er ikke spesielt kledelig.
2. Håret mitt er egentlig ganske langt, selv nå rett etter at jeg har klippet bort noen centimeter.
3. Armene mine og bena mine lever sine liv uten å kommunisere med hverandre.
4. Jeg har fått kroppsfasong.
Dette siste var det mest oppsiktsvekkende. Jeg har jo i mange år klaget litt over min totale mangel på en midje. Fasongen min har enten gått utover, eller i beste fall rett ned. Men i dag, mens instruktøren fikk oss til å riste og vrikke på kroppsdeler som sjeldent ristes og vrikkes på, kunne jeg se tendenser til former jeg ikke har sett før - og hvis jeg har sett dem før er det så mange år siden at jeg har glemt det.
Dette var jo morsomt, da. Dette er lovende. Dette kan bety at jeg kanskje om ikke så veldig lenge kan ta på en kjole som faktisk ser bra ut, i motsetning til tidligere kjoleprosjekter hvor jeg stort sett bare har vært en glorifisert potetsekk i pent stoff. Juhu!
Forøvrig ble dagens trening avsluttet med et kvarter på tredemølla, med 4x5 intervaller. Jeg er fremdeles litt høy på vissheten fra i går om at jeg nå klarer å holde det gående på hastighet 9, at jeg faktisk hadde LYST til å løpe mer i dag. Det har gitt meg lyst til å trene litt ekstra på mølla, slik at jeg innen året er over kanskje kan avansere opp til en tosifret hastighet. Det hadde vært dritkult.
1. Den røde nyansen som dekker hele ansiktet mitt når jeg blir sliten er ikke spesielt kledelig.
2. Håret mitt er egentlig ganske langt, selv nå rett etter at jeg har klippet bort noen centimeter.
3. Armene mine og bena mine lever sine liv uten å kommunisere med hverandre.
4. Jeg har fått kroppsfasong.
Dette siste var det mest oppsiktsvekkende. Jeg har jo i mange år klaget litt over min totale mangel på en midje. Fasongen min har enten gått utover, eller i beste fall rett ned. Men i dag, mens instruktøren fikk oss til å riste og vrikke på kroppsdeler som sjeldent ristes og vrikkes på, kunne jeg se tendenser til former jeg ikke har sett før - og hvis jeg har sett dem før er det så mange år siden at jeg har glemt det.
Dette var jo morsomt, da. Dette er lovende. Dette kan bety at jeg kanskje om ikke så veldig lenge kan ta på en kjole som faktisk ser bra ut, i motsetning til tidligere kjoleprosjekter hvor jeg stort sett bare har vært en glorifisert potetsekk i pent stoff. Juhu!
Forøvrig ble dagens trening avsluttet med et kvarter på tredemølla, med 4x5 intervaller. Jeg er fremdeles litt høy på vissheten fra i går om at jeg nå klarer å holde det gående på hastighet 9, at jeg faktisk hadde LYST til å løpe mer i dag. Det har gitt meg lyst til å trene litt ekstra på mølla, slik at jeg innen året er over kanskje kan avansere opp til en tosifret hastighet. Det hadde vært dritkult.
Kommentarer
Legg inn en kommentar