Bloggdepping
Det er mandag, og jeg er fortsatt syk. Jeg har fått time til fastlegen i morgen. Det gjør så vondt å svelge at jeg verken spiser eller drikker, men skal prøve å tvinge i meg noe nå snart. Om en knapp halvtime begynner mandagsspinningen, som jeg tidligere i dag innså at jeg måtte kansellere. Dette har vært særdeles deprimerende.
Kanskje burde jeg bare dratt likevel. Kanskje hadde det å svette bort litt grums fra kroppen vært det lille som skulle til for å bli frisk. Eller kanskje, med tanke på hvor sliten jeg blir bare av å ta en dusj, ville jeg besvimt og ramlet av sykkelen og skapt bekymring og furore og ødelagt timen for alle. Kanskje hadde jeg spredt pesten min videre til mange andre. Nei, det er nok til det beste at jeg holder meg hjemme fram til jeg har fått en diagnose og kanskje noen medisiner.
Men fy søren så demotiverende dette er. Jeg har ikke hatt noen form for fysisk aktivitet på en uke. En hel uke. Det er faktisk første gang i år at jeg har vært så inaktiv over så lang tid. Jeg føler meg ekstra forferdelig på grunn av det. Jeg føler meg svak og slapp og kortpustet. Jeg savner Elixia-senteret mitt. Savner spinningsalen, yogasalen, zumbasalen, elipsemaskinene, styrkeapparatene - ja, til og med tredemøllene. Jeg savner Power og Core og TRX. Jeg savner å føle meg sprek, sterk, energisk og flink.
Av bedre nyheter snakket jeg med en venninne på telefonen tidligere i dag, som har tenkt å melde seg inn på Elixia slik at vi kan trene sammen. For de som begynner å miste oversikten over hvor mange venninner jeg nå har lokket til meg, så blir dette nummer fire. Noen burde gi meg en lønnsslipp snart. ;) Nå gleder jeg meg i alle fall ekstra mye til å bli frisk slik at jeg kan komme tilbake igjen og bli sprekere sammen med alle mine tøffe, kule venninner. Disse hovne klumpene i halsen kan vel umulig klare å henge seg fast så veldig mye lenger ...?
Kanskje burde jeg bare dratt likevel. Kanskje hadde det å svette bort litt grums fra kroppen vært det lille som skulle til for å bli frisk. Eller kanskje, med tanke på hvor sliten jeg blir bare av å ta en dusj, ville jeg besvimt og ramlet av sykkelen og skapt bekymring og furore og ødelagt timen for alle. Kanskje hadde jeg spredt pesten min videre til mange andre. Nei, det er nok til det beste at jeg holder meg hjemme fram til jeg har fått en diagnose og kanskje noen medisiner.
Men fy søren så demotiverende dette er. Jeg har ikke hatt noen form for fysisk aktivitet på en uke. En hel uke. Det er faktisk første gang i år at jeg har vært så inaktiv over så lang tid. Jeg føler meg ekstra forferdelig på grunn av det. Jeg føler meg svak og slapp og kortpustet. Jeg savner Elixia-senteret mitt. Savner spinningsalen, yogasalen, zumbasalen, elipsemaskinene, styrkeapparatene - ja, til og med tredemøllene. Jeg savner Power og Core og TRX. Jeg savner å føle meg sprek, sterk, energisk og flink.
Av bedre nyheter snakket jeg med en venninne på telefonen tidligere i dag, som har tenkt å melde seg inn på Elixia slik at vi kan trene sammen. For de som begynner å miste oversikten over hvor mange venninner jeg nå har lokket til meg, så blir dette nummer fire. Noen burde gi meg en lønnsslipp snart. ;) Nå gleder jeg meg i alle fall ekstra mye til å bli frisk slik at jeg kan komme tilbake igjen og bli sprekere sammen med alle mine tøffe, kule venninner. Disse hovne klumpene i halsen kan vel umulig klare å henge seg fast så veldig mye lenger ...?
God bedring!
SvarSlettNå er jeg endelig på PC og kan fortelle at jeg har prøvd å sende bli-frisk-som-en-fisk-tanker til deg hele uka, men de har tydeligvis ikke nådd frem. :-(
Håper det går seg fort til med fastlegetime, kanskje hun kan gi deg noen saftige antibiotikum til å jage baseluskene på dør!
Stor klem :)