En hilsen fra sykestuen

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe. Jeg har ikke skrevet noe siden spinning på mandag, faktisk. Betyr det at jeg ikke har vært på trening siden mandag? Ja, det betyr dessverre det.

Som jeg fryktet ble symptomene bare verre. Halvveis gjennom arbeidsdagen på tirsdag måtte jeg kaste inn håndkleet og dra hjem til sengen. PT-timen ble utsatt til fredag. På torsdag innså jeg at fredag hadde vært for optimistisk, og utsatte nok en gang.

Jeg er fremdeles svimmel, småkvalm og veldig sliten. Jeg tror noen har stappet en kaktus ned i halsen min. Jeg tilbringer mesteparten av dagen med å kvitte meg med imponerende mengder gulgrønne substanser som kroppen på mirakuløst vis klarer å produsere enorme mengder av - for å si det pent. Jeg tok en dusj i går, og måtte hvile i et par timer etterpå før jeg klarte å røre på meg igjen. På høyre siden av halsen har jeg en hoven klump; enten en mandel eller en spyttkjertel, jeg er ikke helt sikker. Åja, også verker bihulene. Mat inntas kun når jeg er kjempesulten, ellers er det ikke verdt orket å lage noe, så jeg spiser bare én til to ganger om dagen. Ikke bra.

Mitt store håp er at denne dagen og morgendagen vil bringe med seg en fantastisk bedring slik at jeg kan komme tilbake i gamet neste uke. Nå som jeg nettopp har rekruttert en tredje venninne til Elixia-kulten, og dette er den første som også liker spinning, vil det være kjedelig om jeg ikke kan bli med henne igjen på mandag. Jeg synes virkelig denne pesten har herjet med meg lenge nok, og at det absolutt er på tide med litt bedring.

Det var egentlig bare det jeg skulle si, da jeg har blitt gjort oppmerksom på mange nye følgere og ikke vil at noen skal bekymre seg for at jeg plutselig har dødd ellerno. Jeg kommer snart tilbake, og da har jeg mye å ta igjen!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening