Jazzdans, altså. Der går det virkelig for seg. I dag dristet jeg meg inn på en time med dette for annen gang, og til min lettelse var koreografien i stor grad den samme som den hadde vært forrige gang jeg kastet meg inn i dette. Dette førte til at jeg klarte å henge relativt greit med på hva som skulle gjøres når, og i stedet bruke mer energi på selve utførelsen.
Det følger en egen glede og følelse av mestring over det å beherske dansetrinn og huske koreografier. Hånden på hjertet; du føler deg både smidig, oppmerksom og elegant, og etter en time forlater du speilsalen med hodet høyt hevet og fornyet selvtillit. Det må ikke nødvendigvis være akkurat jazz, men hvis du er på jakt etter morsom og effektiv kondisjonstrening, så kan jeg anbefale dans på det varmeste. Også for gutter (det var to gutter med på dagens time, og de var dritkule).
En føljetong om smerte, angst, mot, kjærlighet, håpløshet, dumdristighet, knuste drømmer og svette.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Jeg startet den opprinnelig for å motivere meg selv til å begynne med og fortsette med trening. Det har fungert i perioder, men nå for tiden...
-
Nå er det 8 dager siden sist, takket være en kombinasjon av nattevakter og sykdom. I løpet av forrige helg fikk jeg en brutal forkjølelse, o...
-
Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer t...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar