Da og nå

Jeg har jo holdt på med denne galskapen såpass lenge(?) nå at jeg har begynt å sammenligne meg selv i dag med meg selv på nyåret. Tidligere har jeg for eksempel skrevet litt om dette med å klare å følge tempoet i musikken på spinningtimene, og hvordan dette gradvis har blitt mer og mer mulig.

Dette satte meg over på tanken om noe annet som er merkbart forbedret, eller i alle fall annerledes, enn det var for fire måneder siden. Jeg synes å huske en periode i løpet av den første måneden spesielt, hvor dette med svetting var veldig interessant. Det at jeg ikke syntes å klare å svette, uansett hvor hardt jeg stod på, og hvor entusiastisk jeg ble på den første timen med Kjekke-Jonas hvor jeg for første gang følte at jeg virkelig svettet, og anså dette som et godt tegn.

Jeg tror fremdeles det er et godt tegn. Svette er kroppens måte å kvitte seg med avfallsstoffer på; avfallsstoffer som forbrennes mens du trener (tror jeg?). Jeg liker å tenke på det som at det er fettet som drypper av meg, og selv om det gjør det kanskje litt ekstra ekkelt, er det samtidig litt ekstra motiverende. For meg. En annen faktor er jo den at ingen i hele spinningsalen svetter så mye som instruktørene, så da MÅ det jo bety at svetting er bra. Faktisk syntes jeg å skumme over en avisoverskrift i dag eller i går som sa at utrente folk svetter mindre, men jeg leste den aldri skikkelig så jeg vet ikke hvorfor. Men jeg tror på det, for når jeg ser hvordan de instruktørene drypper, mens vi andre hiver etter pusten og nesten besvimer før vi feller så mye som en dråpe, så skjønner jeg jo at det henger sammen med hvor trent man er (og litt med hvorvidt man har utovertiss eller innovertiss).

Men ja, min evne til å svette var altså merkbart lav i løpet av min første måned, og jeg jublet på den første timen med Kjekke-Jonas da han pisket meg til å kjøre så hardt at jeg faktisk ble fuktig. Dette har han fortsatt med hver mandag siden, og det er en helt annen Vero som snubler av sykkelen på slutten av timen nå enn da; en mye svettere en. T-skjorten klistrer seg faktisk på overkroppen, og det drypper faktisk, helt bokstavelig talt, fra hårfestet via panneluggen og ned i ansiktet. Fantastisk! Nå svetter jeg også både mer og raskere på andre timer. I motsetning til tidligere kommer nå svetten FØR jeg har blitt så sliten at jeg nesten har lyst til å dø; før var det motsatt.

Selv om jeg ikke sitter på den fysiologiske forklaringen, er jeg overbevist om at dette er et sikkert tegn på framgang, og jeg kan bare glede meg til stadig mer svette i månedene som kommer. I kombinasjon med sommervarmen vil dette unektelig bli veldig bra. Hurra!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening