100
Dette ble dagen, folkens! Min ett hundrede treningsøkt i år, på samme tid som mitt 25. klistremerke i Elixias 25/90-konkurranse. Ikke verst. Slettes ikke verst.
Det stod tilfeldigvis intet mindre enn tre ansatte i skranken da jeg kom for å informere om at jeg nå hadde klistret på mitt 25. merke, og overraskelsen kunne både beskues i ansiktene deres og høres på stemmene. "Er du ferdig allerede?" Jeg smilte bredt og bekreftet dette, vel vitende om hva som måtte foregå i tankene deres - hvordan i all verden har en sånn robust (for å si det pent) dverg klart å trene 25 dager i løpet av bare en måned? Jeg ble på ingen måte fornærmet over at de ble så overrasket, tvert imot ble jeg bare enda mer stolt. Jeg vet at jeg fremdeles har lang vei å gå før jeg ser ut som en person som trener mye, men det gjør det egentlig bare morsommere, det å kunne overraske skikkelig på den måten.
Da de hadde kommet over sjokket ble jeg overrøst av ros og komplimenter, og den ene fyren sa "Da kjører du jo selvfølgelig en runde til, ikke sant?", hvorpå jeg svarte "Javisst". Jeg spurte litt angående dette, og fikk bekreftet at det er fullt mulig å ta flere runder av konkurransen; får jeg nye 25 klistremerker innen 1. juli, får jeg enda en toalettmappe, og en ekstra billett i lotteriet for hovedpremieren (som fremdeles ikke er så viktig for meg, ettersom jeg fremdeles ikke kan kjøre bil; men bra premie, da). Jeg liker tanken på en ekstra toalettmappe; da får jeg en i hver farge, og mine gamle er begge såpass slitte at de med fordel kan byttes ut. Vi får velge mellom svart og rosa, og i dag valgte jeg rosa. Neste gang blir det svart, altså.
Jeg feiret min ett hundrede treningsøkt med å holde på litt for meg selv på apparatene. 20 minutter tredemølle, 20 minutter elipsemaskin og 20 minutter på styrkeapparater. 4 x 4, så tungt at jeg bare såvidt klarte det, akkurat som fysioterapeuten anbefalte. Jeg kjente at jeg gjerne kunne holdt på lenger, men måtte avslutte etter en time for å rekke en avtale. Rundene på styrkeapparat gikk forøvrig temmelig greit. Jeg hatet det ikke, og syntes det var litt mindre kjedelig enn jeg husket - kanskje fordi jeg denne gangen skulle teste meg fram til hvor tung vekt jeg klarte. Det var ikke så voldsomt imponerende, men her er et par tall jeg kan prøve å huske til neste gang:
- Brystmuskler: 35 kg
- Overarmer: 40 kg
- Leggmuskler: 65 kg
- Lårmuskler: 117 kg
Det er ikke utenkelig at jeg kunne klart mer på brystmusklene hvis de ikke hadde vært linket til muskelbetennelsen rundt venstre skulder, og jeg var egentlig fornøyd med at jeg klarte så mye som jeg gjorde på den. Så får vi se da, om et par måneders tid, om ikke disse tallene har klart å krype litt oppover. Det hadde jo vært gøy.
Det stod tilfeldigvis intet mindre enn tre ansatte i skranken da jeg kom for å informere om at jeg nå hadde klistret på mitt 25. merke, og overraskelsen kunne både beskues i ansiktene deres og høres på stemmene. "Er du ferdig allerede?" Jeg smilte bredt og bekreftet dette, vel vitende om hva som måtte foregå i tankene deres - hvordan i all verden har en sånn robust (for å si det pent) dverg klart å trene 25 dager i løpet av bare en måned? Jeg ble på ingen måte fornærmet over at de ble så overrasket, tvert imot ble jeg bare enda mer stolt. Jeg vet at jeg fremdeles har lang vei å gå før jeg ser ut som en person som trener mye, men det gjør det egentlig bare morsommere, det å kunne overraske skikkelig på den måten.
Da de hadde kommet over sjokket ble jeg overrøst av ros og komplimenter, og den ene fyren sa "Da kjører du jo selvfølgelig en runde til, ikke sant?", hvorpå jeg svarte "Javisst". Jeg spurte litt angående dette, og fikk bekreftet at det er fullt mulig å ta flere runder av konkurransen; får jeg nye 25 klistremerker innen 1. juli, får jeg enda en toalettmappe, og en ekstra billett i lotteriet for hovedpremieren (som fremdeles ikke er så viktig for meg, ettersom jeg fremdeles ikke kan kjøre bil; men bra premie, da). Jeg liker tanken på en ekstra toalettmappe; da får jeg en i hver farge, og mine gamle er begge såpass slitte at de med fordel kan byttes ut. Vi får velge mellom svart og rosa, og i dag valgte jeg rosa. Neste gang blir det svart, altså.
Jeg feiret min ett hundrede treningsøkt med å holde på litt for meg selv på apparatene. 20 minutter tredemølle, 20 minutter elipsemaskin og 20 minutter på styrkeapparater. 4 x 4, så tungt at jeg bare såvidt klarte det, akkurat som fysioterapeuten anbefalte. Jeg kjente at jeg gjerne kunne holdt på lenger, men måtte avslutte etter en time for å rekke en avtale. Rundene på styrkeapparat gikk forøvrig temmelig greit. Jeg hatet det ikke, og syntes det var litt mindre kjedelig enn jeg husket - kanskje fordi jeg denne gangen skulle teste meg fram til hvor tung vekt jeg klarte. Det var ikke så voldsomt imponerende, men her er et par tall jeg kan prøve å huske til neste gang:
- Brystmuskler: 35 kg
- Overarmer: 40 kg
- Leggmuskler: 65 kg
- Lårmuskler: 117 kg
Det er ikke utenkelig at jeg kunne klart mer på brystmusklene hvis de ikke hadde vært linket til muskelbetennelsen rundt venstre skulder, og jeg var egentlig fornøyd med at jeg klarte så mye som jeg gjorde på den. Så får vi se da, om et par måneders tid, om ikke disse tallene har klart å krype litt oppover. Det hadde jo vært gøy.
Kommentarer
Legg inn en kommentar