1 Day Challenge

-
I dag var en av disse dagene. Du vet, de der dagene hvor du virkelig ikke føler for å trene. Jeg kjente det allerede da jeg var i garderoben og skiftet etter jobb. Jeg var sliten og trøtt og trening fristet ikke så mye. Heldigvis skulle jeg hjem og spise først, så innen timen begynte ville jeg sikkert opparbeide meg min vanlige motivasjon, tenkte jeg. Det er jo tross alt mandag.

Jeg kom hjem, laget en enkel middag, spiste den og så litt TV. Så krøp jeg godt under pleddet på sofaen med en spennende bok og hadde én time på meg før det var på tide å dra. Da det var på tide å krype ut av pleddet igjen og pakke sakene, hoppet en forrædersk tanke inn i hodet mitt: "Jeg kan jo bare bli liggende her og ta en pausedag." Jeg ga meg selv en mental overhaling nesten før tanken var fullført. Pausedag? I dag, av alle dager? La være å dra på spinning med Kjekke-Jonas? Skjerpings, frøken Vero! Du er bedre enn dette!

Jeg kom meg avgårde, men det ble en reel utfordring og finne nok motivasjon til å gjøre det, for jeg følte meg virkelig ikke opplagt. Ikke syk eller dårlig eller noe sånt, bare fullstendig tom for energi og tiltakslyst. Dette ble et sånt øyeblikk hvor jeg måtte bruke alle mine motivasjonstriks for at det skulle fungere; jeg tenkte på musikken, på at jeg ikke kunne svikte Kjekke-Jonas, på at jeg ville angre det sinnssykt mye hvis jeg ikke dro (særlig med tanke på at det bare er tre mandager igjen med spinning før sommerferien), og på den gamle setningen som nok for evig har brent seg fast: "Det er når du har minst lyst til å trene at det er mest viktig å gjøre det."

I det øyeblikket jeg hadde satt meg på sykkelen var jeg glad for at jeg hadde kommet. Jonas avslørte at han skulle kjøre oss ekstra hardt nå de siste gangene før sommeren, og jeg satt der og tenkte "bring it." All motivasjon jeg hadde manglet tidligere i dag kom plutselig på én gang, og jeg var klar til å gi alt - hvilket jeg også gjorde.

Dette er altså historien om min 1 Day Challenge; den ene dagen i uka hvor jeg virkelig ikke burde miste motivasjonen men for første mandag på flere måneder gjorde det, og om hvordan jeg klarte å tvinge den tilbake. Det ER mulig, folkens! Man må bare være sta nok.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

-
Det finnes et Elixia-senter på Røa i Oslo som er eksklusivt og fancy. Det åpnet i fjor, og er det eneste Elixia-senteret i hovedstaden som har svømmebasseng. Flere svømmebasseng, faktisk. Og vannsklie. Og boblebad. Og flere badstuer. Det er et aldri så lite badeparadis, og paradis må man betale ekstra for. Derfor har ikke fattigfranser som meg tilgang der, men akkurat i disse dagene har de en liten kampanje hvor alle Elixia-medlemmer kan komme og prøve. Ettersom den planlagte spinningtimen med min nye yndlingsinstruktør allerede var fullbooket med lang venteliste innen jeg husket at det var mandag i dag, bestemte jeg meg for å ta turen til Røa i stedet. Jeg er ikke medlem med tilgang til Røa Bad, så jeg kunne ikke booke meg på en gruppetime i basseng gjennom nettsidene, slik jeg vanligvis booker mine timer. I stedet stod det i mailen at vi kunne ringe for å reservere plass dersom vi ville prøve en gruppetime. Jeg var nysgjerrig på noe som het Aqua Fit; 45 minutter med styrke- og kond
Les mer

Snart 50

-
Nei, jeg snakker ikke om min egen alder. Jeg snakker selvfølgelig om Elixias 25/90-konkurranse, som jeg maste så mye om i april. Jeg skrøt jo voldsomt over at jeg rundet mine 25 treningsdager etter én måned, og at jeg selvfølgelig skulle gå for 50. Vel, nå nærmer det seg. Jeg regner med å motta min andre toalettmappe i løpet av neste uke. Tøft, hæ? Kveldens aktivitet ble en time yoga. Oi oi, det var lenge siden sist, men til tross for dette syntes jeg timen gikk overraskende greit. Jeg har utvilsomt blitt sterkere i armer og overkropp, for jeg holdt ut enkelte posisjoner mye lengre nå enn jeg gjorde tidligere, og sjeldent følte jeg behov for å kollapse i en skjelvende, døende bylt (bare noen få ganger). Ikke ble jeg kvalm, heller. Duverden. Jeg begynner nesten å innbille meg at den halvannen uken med treningsfri kan ha hatt en positiv effekt. Over til noe litt på siden, må jeg nevne en veldig morsom treningsside jeg har oppdaget i dag, nemlig Fitocracy . Joda, det finnes hundrevis
Les mer

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

-
En fjerdedel av året er allerede forbi, og selv om jeg elsker at det endelig er vår i luften, er jeg mildt sjokkert over hvor fort denne tiden til stadighet går. Tre treningsmåneder er allerede fullført, og nå er det bare tre igjen før sommerferie. Med en viss skuffelse må jeg nok innse at jeg ikke vil rekke å bli så "fit for beach" som jeg skulle ønske innen da, men jeg får i det minste stå på og gjøre så godt jeg kan. Resultatet vil uansett være en bedring fra i dag, og det er jo det viktigste.  April, altså. Måneden hvor alles hellige nyttårsløfter ligger døde og begravet i grøftekanten, og treningsinstitusjoner prøver å gjenopplive disse ved hjelp av diverse motiverende tiltak. Selv om motivasjonen min fremdeles står mirakuløst sterkt hos meg, står jeg ikke tilbake for å benytte meg av disse tiltakene når jeg uansett har de tilgjengelige.  Det første finner jeg hos Elixia. I år som i fjor kjører de sin 25/90-kampanje, som skal motivere medlemmene til å trene minst
Les mer