Velkommen tilbake, Kjekke-Jonas!
Hurra! Det er mandag igjen, og verdens beste spinninginstruktør var endelig tilbake fra påskeferie, etter to lange mandagers fravær. Denne timen har jeg gledet meg til lenge, og jeg ble ikke skuffet.
Jonas var like fin som alltid, han. Selv om det i dag dessverre ikke lyktes meg å kuppe en sykkel med best utsikt, fikk jeg fremdeles tittet noe, og jeg hørte like godt som før. Og folkens, halve magien til denne instruktøren er jo strengt tatt stemmen hans og de motiverende ordene han tidvis brøler ut til oss. Herlig herlig.
Jaggu klarte jeg å presse ut noe svette i dag også. Jeg merket godt at det var tre uker siden forrige 70-minutters Challenge-time, for i dag skulle det ikke mye til før jeg var klar til å legge meg ned og dø. Men Kjekke-Jonas brølte og jeg presset. Og det skal sies, da; jeg er fremdeles både sterkere, raskere og mer utholdende enn jeg var til å begynne med. Jeg følger med ujevne og sporadiske mellomrom rytmen på musikken stående, og jeg har merket meg at musikken til Jonas ofte har en noe kjappere rytme enn musikken til de andre instruktørene. Det er vel en del av pakka som gjør at denne timen heter Challenge.
Det er forøvrig et godt tegn for mine kanskje-ikke-lenger-fullt-så-nye treningsvaner at jeg nå tenker "Endelig kan jeg gå tilbake til en normal hverdag, for nå er mandagsspinningen på plass igjen". Duverden. Min normale hverdag innebærer trening. Jeg, verdens lateste drog, VM-mester i sofapotetisering og klinisk deprimert innehaver av en kropp som er immun mot trening; JEG har klart å gjøre trening til en del av min hverdag. Hvis du leter etter et håp om at du kanskje kan klare det samme, let ikke lenger. Her er det. I akkurat dette avsnittet. Hvis JEG kan klare dette, så kan DU også - det er jeg helt sikker på.
Det var dagens lille peptalk fra meg, rusa på treningsadrenalin og fjortisforelskelse som jeg er. Ha en flott uke, alle sammen!
Jonas var like fin som alltid, han. Selv om det i dag dessverre ikke lyktes meg å kuppe en sykkel med best utsikt, fikk jeg fremdeles tittet noe, og jeg hørte like godt som før. Og folkens, halve magien til denne instruktøren er jo strengt tatt stemmen hans og de motiverende ordene han tidvis brøler ut til oss. Herlig herlig.
Jaggu klarte jeg å presse ut noe svette i dag også. Jeg merket godt at det var tre uker siden forrige 70-minutters Challenge-time, for i dag skulle det ikke mye til før jeg var klar til å legge meg ned og dø. Men Kjekke-Jonas brølte og jeg presset. Og det skal sies, da; jeg er fremdeles både sterkere, raskere og mer utholdende enn jeg var til å begynne med. Jeg følger med ujevne og sporadiske mellomrom rytmen på musikken stående, og jeg har merket meg at musikken til Jonas ofte har en noe kjappere rytme enn musikken til de andre instruktørene. Det er vel en del av pakka som gjør at denne timen heter Challenge.
Det er forøvrig et godt tegn for mine kanskje-ikke-lenger-fullt-så-nye treningsvaner at jeg nå tenker "Endelig kan jeg gå tilbake til en normal hverdag, for nå er mandagsspinningen på plass igjen". Duverden. Min normale hverdag innebærer trening. Jeg, verdens lateste drog, VM-mester i sofapotetisering og klinisk deprimert innehaver av en kropp som er immun mot trening; JEG har klart å gjøre trening til en del av min hverdag. Hvis du leter etter et håp om at du kanskje kan klare det samme, let ikke lenger. Her er det. I akkurat dette avsnittet. Hvis JEG kan klare dette, så kan DU også - det er jeg helt sikker på.
Det var dagens lille peptalk fra meg, rusa på treningsadrenalin og fjortisforelskelse som jeg er. Ha en flott uke, alle sammen!
Kommentarer
Legg inn en kommentar