Påskegalskap

Ren og skjær galskap. Det er 1. påskedag, en søndag, og jeg stiller alarmen til å vekke meg klokka 9 fordi jeg vil rekke en treningstime som begynner 10:45. Herregud hvem er jeg?

Det var verdt det, da. Step-timen var bra trening, selv om jeg kanskje føler jeg får mer enn nok "step"-trening av å klatre opp alle trappene i blokken min hver dag. Den var 30 minutter lang, så etterpå ble jeg værende for en like lang Shape-time, med styrketrening for mage og rygg. "I dag skal vi bruke litt vekter, slik at dere får en ekstra utfordring," sa instruktøren i begynnelsen av timen, og jeg lo litt inni meg. Som om jeg trenger å bruke vekter for å få en ekstra utfordring; hver eneste time jeg deltar på er en ekstra utfordring i seg selv. Jeg er kanskje i bedre form nå enn jeg var for tre måneder siden, men den er fremdeles langt unna å være bra. Men jeg brukte nå disse vektene likevel, og holdt på å dø et par ganger. Sikkert sunt, det.

Nå skal jeg derfor med god samvittighet nyte resten av påskedagen med godteri, ostepop, brus og god middag. Vekta viste noen hundre gram mindre i dag enn for en uke siden, og at jeg har klart det til tross for påskedagene er jeg ganske fornøyd med. Jeg var forberedt på det motsatte.