Downward Facing Dog

Det er navnet på en av grunnposisjonene i yoga. Det er den som jeg avskydde inderlig i begynnelsen, men som jeg nå omsider har blitt vant til, og attpåtil liker bedre enn en del andre øvelser (fordi denne, i motsetning til en del andre, får jeg faktisk til tålelig bra nå).

Yoga har blitt treningen jeg velger når jeg ikke føler meg helt på topp. De dagene hvor jeg, av ulike årsaker, egentlig helst ville holdt meg hjemme i sofakroken. Jeg må ikke, kan ikke gi opp nå. Selv om formen er dårlig, må rutinene vedlikeholdes.

Det er den fysiske formen som er sliten nå. Skulderen har ikke vært så grei, og kneet har også plaget meg litt. Derfor valgte jeg bort både styrke og spinning i dag, og tok en rolig time klassisk yoga i stedet. Jeg tror det hjalp; om ikke annet kjente jeg meg mindre stiv og støl etter timen enn før, og jeg passet på å ikke vri for mye i områdene hvor det gjorde vondt.

Det gjør litt mindre vondt nå, tror jeg. Jeg tror også at jeg skal prøve meg på noe litt mer pulsøkende i morgen, men jeg tør ikke love noe. Jeg må bare se det litt an, som alltid livredd for å gjøre noe vondt verre. I morgen har jeg også ny time til fysioterapeuten, så jeg tenker å rådføre meg litt med ham også.

Min personlige teori er at det er det kalde, våte og grå aprilværet som er årsaken. Det suger liksom all livskraften ut av meg, og ettersom jeg nekter å skru opp strømregningen ytterligere ved å fortsette å ha på varmeovn, fryser jeg mye når jeg er hjemme. Når jeg tenker meg om er jo det egentlig enda en grunn til at jeg burde være mer på trening ...

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening