I går var dag 14 med trening, og jeg feiret mitt toukersjubileum ved å presse meg selv gjennom en gruppetime med kickboksing. Det var både tøft og slitsomt, men jeg observerte med en viss stolthet at jeg faktisk både hang på og holdt ut omtrent like bra som i alle fall et par andre, deriblant min sparringspartner. Bare det å ikke være miserabelt dårligere enn alle andre i en gruppe, var nok til å få meg i svært godt humør.
Mindre godt ble humøret utover dagen senere, da jeg innså at jeg trolig klarte å gjøre et eller annet dumt med mitt venstre kne i løpet av den timen, for det kneet ble bare vrangere og vondere i løpet av kvelden. En god natts (og morgens) søvn har gjort det mye bedre, men jeg har likevel besluttet å gjøre dagens treningsøkt til noe veldig lett. Hva dette blir kommer jeg tilbake til etter at jeg har gjort det. ;)
Det blir mer kickboksing ved en senere anledning. Kanskje ikke neste uke, for nå føler jeg at jeg bør være litt forsiktig, men kanskje uken etter?
En føljetong om smerte, angst, mot, kjærlighet, håpløshet, dumdristighet, knuste drømmer og svette.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Jeg startet den opprinnelig for å motivere meg selv til å begynne med og fortsette med trening. Det har fungert i perioder, men nå for tiden...
-
Nå er det 8 dager siden sist, takket være en kombinasjon av nattevakter og sykdom. I løpet av forrige helg fikk jeg en brutal forkjølelse, o...
-
Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer t...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar