En liten tur

Sognsvann, altså. Det er stedet. Det er der det skjer. I går dro jeg dit for å svømme, i dag dro jeg dit for å gå tur. Etter å ha vært der hele tre ganger uten å gå stort lengre enn 500 meter fra t-banen var det på tide å faktisk ta runden rundt vannet for å se hvordan det så ut. Det er jo der jeg har tenkt å begynne å jogge, tross alt.

Kort historie litt kortere - det var kjempeflott! Nydelig turområde med fin, jevn og naturlig (ikke asfaltert) vei rundt hele vannet. I stor grad ganske flat vei, slik at jeg unngår å pisse på meg i bratte oppoverbakker eller gå på trynet i bratte nedoverbakker. Og i tillegg har denne hovedveien mange mindre veier og stier som spretter ut i alle retninger, for de dagene hvor man føler seg litt mer eventyrlysten og vil ta en helt annen rute enn hva man er vant til. Noe av det beste med å jogge rundt Sognsvann er vel likevel det at man, etter endt økt når man er rødsprengt og svett og jævlig, kan kaste seg uti vannet for en forfriskende dukkert. Kanskje ikke så mye på senhøsten og tidligvåren som ellers, men da er det jo så kjølig i luften at det sannsynligvis ikke føles like nødvendig uansett.

Jeg merket at jeg faktisk begynner å glede meg til å komme i gang med dette joggeopplegget. Så får jeg bare håpe at knærne og den vonde venstrefoten er like entusiastisk som meg. Foten kan fikses med en spesialtilpasset innleggssåle, men knærne kan jeg ikke gjøre noe med, annet enn å kanskje lette trykket på dem, noe jeg gjør nå ved å sakte men sikkert venne meg til lavkarbodiett igjen.

Mange folk føler seg fornyet med energi og tiltakslyst om våren, når solen kommer og kulda slipper taket. Min energi og tiltakslyst kommer vanligvis mest om høsten. Jeg tror det har noe å gjøre med positive assosiasjoner til skolestart - jeg var alltid en skolenerd, tross alt.